Hokksund-juniorene vekker de døde til liv – får terningkast seks

Gravstøtter, kandelabrer og kritthvite forfedre har inntatt Skriverparken. Torsdag 27. august har Hokksund Byteater Junior premiere på musikalen «The Addams Family».

Hokksund Byteater Junior har delt skuespillerne i to grupper, gruppe Gomez og gruppe Thing, som spiller forestillingen på hver sine dager. Denne anmeldelsen er basert på generalprøven til gruppe Gomez tirsdag kveld.

La det være sagt med én gang: De unge skuespillerne leverer en maktdemonstrasjon av de sjeldne.

Mor og sønn – selv om de er venner

Noen dager før premieren møtte Halllo! tre av skuespillerne under en teknisk prøve i Skriverparken.

Ada spiller en av de avdøde forfedrene, nærmere bestemt en tvilling. Amanda har rollen som Alice, moren til Wednesdays kjæreste, i gruppe Thing, mens Leon spiller både kjæresten Lucas og en av forfedrene. I gruppe Gomez, som denne anmeldelsen er basert på, spilles Alice av Mia.

For Amanda og Leon innebærer forestillingen at de må spille mor og sønn, selv om de til vanlig er venner.

– Det er artig, sier Leon.

– Det er litt rart, fordi vi er jo venner, og så skal vi liksom spille mor og sønn, sier Amanda.

De tre forteller at øvingen har fungert godt, med en plan som har gitt begge lagene like mye tid til å arbeide med de forskjellige scenene. Enkelte av skuespillerne har roller i begge besetningene og deltar derfor i alle forestillingene.

Sang, dans og mørk humor

Musikalnumrene er blant det skuespillerne liker aller best ved forestillingen.

«Just Around the Corner» trekkes fram på grunn av dansen, mens Festers framføring av «The Moon and Me» får ros for både skuespillet, koreografien og humoren.

Selv om de tre har forskjellige favorittscener, er de enige om at det er spesielt morsomt å få synge og danse på scenen.

Kjærlighet skaper krise i familien Addams

De tre skuespillerne forteller at historien begynner under familien Addams’ årlige samling på kirkegården. Der møtes levende, døde og mer udefinerbare familiemedlemmer for å feire hva det vil si å være en Addams.

Under samlingen blir familiens avdøde forfedre kalt fram fra krypten. De får imidlertid ikke vende tilbake før kjærligheten har seiret, og blir derfor værende som en viktig del av handlingen og flere av musikalnumrene.

Samtidig kommer en nyhet som ryster familien: Wednesday har forelsket seg i den helt normale Lucas Beineke. Hun har dessuten invitert både ham og foreldrene hans, Mal og Alice, hjem til familien Addams på middag.

Lucas og familien hans representerer nærmest det motsatte av alt Addams-familien står for. Mens familien Addams trives best med det grå, triste og morbide, kommer Lucas med kjærlighet, glede – og blomster med kronbladene fortsatt på.

Wednesday merker at kjærligheten trekker henne i en ny retning. For familien hennes er dette skremmende, fordi det unormale er normalt, trist betyr glad og smerte forbindes med noe vakkert.

Når familien Beineke kommer på besøk, møtes de to svært forskjellige familiene rundt middagsbordet. Det setter i gang en kveld med merkelige hendelser, overraskelser og avsløringer.

Underveis spiller forfedrene en særlig viktig rolle i musikalnumrene og i scenene med onkel Fester, mens kjærligheten gradvis blir en stadig større del av den mørke Addams-verdenen.

Over 30 unge på scenen

Ifølge Eikernytt er årets oppsetning også en betydelig lokal dugnad. Over 30 barn og ungdommer deltar i forestillingen, mens foresatte har brukt utallige timer på å bygge kulisser, ordne rekvisitter, sy, male og hjelpe til med organiseringen.

– For oss så handler teater om mer enn det som skjer på scenen, har Leila Irene Bråthen tidligere sagt til Eikernytt.

Hun fortalte at arbeidet også handler om å tørre å prøve, utvikle seg, stå sammen og oppleve gleden ved å skape noe stort i fellesskap.

Noen av deltakerne er allerede trygge på scenen, mens andre utfordrer både sommerfugler i magen og egne grenser. Noen trives best med sang, andre med dans eller skuespill, men sammen skal de skape en hel teateropplevelse.

Instruktørteamet består av Filip Bråthen, Malin Westbye og Eline Helgesen. De har jobbet målrettet med de unge fram mot premieren.

Filip Bråthen og Malin Westbye har også roller i oppsetningen, som henholdsvis Gomez og Morticia.

Gjennomført fra første møte

Allerede før publikum kommer fram til scenen, er det tydelig at Hokksund Byteater Junior har gått grundig til verks.

Utenfor scene- og amfiriggen møter publikum både gravstøtter og kandelabrer. Kiosken er fylt med popcorn, sukkerspinn og godteri.

Men det er naturligvis forestillingen som er kveldens hovedattraksjon.

Det er ingen tvil om at ensemblet har lagt ned mange timer med øving. Forestillingen bærer preg av stor spilleglede og et imponerende samarbeid mellom aktørene.

Timingen og samspillet er så godt at publikum sjelden får tid til å kjede seg. Diksjonen sitter ikke like tydelig i alle replikker, men det påvirker ikke helhetsinntrykket nevneverdig.

Møtene mellom familien Beineke og Gomez og Morticia byr på flere av kveldens morsomste øyeblikk. Det samme gjør samspillet mellom Pugsley og bestemoren.

Balanserer mellom sammenbrudd og lykkerus

Nivået er jevnt høyt, men enkelte skuespillere fortjener å trekkes spesielt fram.

Mia i rollen som Alice balanserer på knivseggen mellom sammenbrudd og lykkerus. Hun skaper en karakter som er både sårbar, uforutsigbar og svært morsom.

I samspillet med Mal og Morticia kommer de mange sidene ved Alice virkelig til syne. Karakteren lyser opp scenen både i gledesrus – og i annen rus.

Noor leverer samtidig en svært troverdig Wednesday. Hun letter knapt på smilebåndet gjennom hele forestillingen, og nettopp det er noe av det mest imponerende ved prestasjonen.

Den tørre replikken, det mørke uttrykket og den kontrollerte framtoningen gjør at hun stiller seg i en lang rekke av sterke Wednesday-tolkninger, sammen med blant andre Christina Ricci og Jenna Ortega.

Sang på svært høyt nivå

At dette faktisk er amatørteater, er til tider vanskelig å forstå. Sangprestasjonene holder et oppsiktsvekkende høyt nivå.

Et av de musikalske høydepunktene er balladen «The Moon and Me», framført av Even i rollen som Fester. Han fungerer også som en slags bro mellom publikum og den mørke verdenen på scenen, med kommentarer og blikk som jevnlig utløser latter i amfiet.

Filip imponerer i rollen som Gomez. Rollen krever store mengder tekst, både i replikker og sanger, men han leverer med trygghet og energi.

Sammen med Malin, som spiller Morticia, byr han dessuten på en tango som er det gotiske ekteparet verdig.

Scott gjør også et sterkt inntrykk som den fåmælte Lurch. Det fysiske uttrykket sitter godt, og han gjennomfører hele forestillingen på stylter som definitivt ikke tilhører den laveste delen av hylla.

De døde er overalt

Den gotiske stilen fra Addams-universet er godt bevart. Særlig sminken og kostymene til forfedrene er imponerende.

At sminken fungerer så godt på scenen, er heller ingen tilfeldighet. Ifølge Eikernytt har skuespillerne på forhånd fått eget sminkekurs av instruktør Eline Helgesen, slik at de selv kan bidra til å skape de bleke og lettere avdøde forfedrene.

De unge skuespillerne er nærmest ugjenkjennelige under hvit og grå sminke, parykker og store mengder hårspray.

Scenografien er bygget slik at den kan snus og flyttes for å skape forskjellige rom i og utenfor Addams-huset. Det er heller ikke bare scenearbeiderne som står for forvandlingene. Skuespillerne og forfedrene brukes aktivt til å skape nye miljøer – blant annet en hel skog.

Hele scenerommet tas i bruk, både i høyden og bredden. Publikum kan aldri være helt sikre på hvor neste skuespiller dukker opp. Plutselig løper en forfader eller fetter Itt over scenen, og spontan latter sprer seg i amfiet.

Det foregår også mye godt bakspill. Selv når enkelte karakterer ikke har replikker, fortsetter de å reagere med blikk, bevegelser og små påfunn.

Forfedrene, Lurch, Fester og bestemoren klarer å skape liv i bakgrunnen uten å stjele oppmerksomheten fra hovedhandlingen.

Generalprøven avslørte små skjønnhetsfeil

Lydmiksen var noe ujevn under generalprøven. Enkelte mikrofoner kom på litt sent, og musikken overdøvet tidvis sangen. Dette bedret seg imidlertid gjennom forestillingen og utover i musikalnumrene.

Lyssettingen ble også noe ujevn da dagslyset gradvis ble erstattet av skumring og mørke. Det er samtidig en utfordring som følger med det å spille utendørs, og som trolig vil bli justert når forestillingene kommer ordentlig i gang.

Ingen av disse punktene er store nok til å trekke ned helhetsopplevelsen vesentlig.

Det må dessuten understrekes at dette var en generalprøve – ikke den ferdige premieren.

Verdt å bevege seg mot mørket for

Forestillingen varer i rundt to timer og 45 minutter inkludert pause. Scene og amfi har tak, men når sola forsvinner, faller temperaturen raskt.

En varm genser kan derfor være en klokere følgesvenn enn blomster med kronbladene fortsatt på.

Hokksund Byteater Junior har forstått den rare, morbide og samtidig varme verdenen familien Addams lever i. Forestillingen byr på så mye fart, humor og spilleglede at det til tider kjennes som om publikum skal hoppe ut av setene.

Flere av dem Halllo! snakket med i pausen, var enige om at forestillingens største problem var at de fikk vondt i kjeven av å le.

Det er ikke utenkelig at noen av skuespillerne i Skriverparken dukker opp på langt større scener i framtiden.

Inntil videre er det bare å bevege seg mot mørket i Hokksund.

Anmelder: Mathea Mære Bye

Terningkast: 6

Har du sett den? Trill din egen terning