Tilbake til forsiden
Felles

Hva koster det å leve av kultur? Drammen samler bransjen til debatt om penger og lokaler

17. september samles kulturbransjen på Drammen Kulturhus for å snakke om penger, arbeidsvilkår og lokaler. Samtidig peker aktørene selv på noe annet: høye besøkstall, sterk aktivitet og et rikt kulturtilbud i byen.

5 min lesetid
18 visninger
Hva koster det å leve av kultur? Drammen samler bransjen til debatt om penger og lokaler
Foto: Næringsforeningen i Drammensregionen

Et spørsmål om verdi

Arrangørene stiller selv spørsmålet som skal prege dagen: Hva er kultur verdt, og hvem bestemmer det?

Kultur er mer enn opplevelser og fritid. Det er arbeidsplasser, attraktivitet, identitet og økonomi, skriver Drammen Kulturhus i beskrivelsen av arrangementet.

Bak den brede formuleringen ligger en konkret bransje av folk som lever, eller prøver å leve, av å lage kultur i Drammen. Musikere, kunstnere, kulturarbeidere og frilansere som fakturerer per oppdrag, uten fast lønn og uten den tryggheten en vanlig ansettelse gir.

Næring, ikke bare fritid

Kulturnæringsdagen arrangeres av Drammen Kulturhus, og skal ifølge arrangørene belyse kreativ næring som drivkraft for stedsutvikling. Det handler om hva som skjer når kultur ikke bare regnes som noe man opplever på fritiden, men som en del av byens økonomi.

Det betyr også et blikk på det som sjelden når overskriftene: økonomien bak konsertene og utstillingene, arbeidsvilkårene til dem som skaper dem, og lokalene de er avhengige av å få tilgang til.

Trange rammer for arrangørene

Tor Erik Fredheim, som blant annet arrangerer Eiker Rock, er en av dem som er påmeldt Kulturnæringsdagen. Han peker på at kostnadsbildet for å sette opp en konsert i Drammens-regionen varierer mye, avhengig av artist og produksjon, men at presset har økt.

– Artisthonorarer og teknikk har blitt vesentlig dyrere, sier Fredheim.

Tor Erik Fredheim benytter blant annet Samfunnshuset i Mjøndalen til arrangementet Eiker Rock. Foto: Henrik Moen Persson
Tor Erik Fredheim benytter blant annet Samfunnshuset i Mjøndalen til arrangementet Eiker Rock. Foto: Henrik Moen Persson

Han trekker også fram lokalspørsmålet som en vedvarende utfordring – en av de største utfordringene med å drive som arrangør i Drammens-regionen i dag, ifølge Fredheim.

– Å få tak i egnede lokaler til en pris som går opp, sier han.

Han mener mange undervurderer hvor trange rammer arrangører faktisk har.

– Kultur er som med alt annet: Vil man bevare det, er det viktig å bruke – og å være villig til å bruke – penger på det, mener Fredheim.

Fredheim ønsker ikke å oppgi hvor mange av hans egne arrangementer som gikk med overskudd det siste året. Om utviklingen fortsetter som nå, håper han likevel at trenden peker oppover.

– Forhåpentligvis har det løftet vi har sett de seneste årene den langsiktige konsekvensen at enda flere benytter seg av konsert- og kulturtilbud, og prioriterer å bruke penger på dette fremfor annet forbruk, legger Fredheim til.

Et utsolgt hus betyr ikke stort overskudd

Louise Winness Prestgard i Drammen Scener, som driver Drammens Teater og Union Scene, skal også delta på Kulturnæringsdagen. Hun advarer mot en vanlig misforståelse om hvordan pengene faktisk beveger seg i en konsertproduksjon.

– Jeg tror mange ser et utsolgt arrangement og tenker at det automatisk betyr store inntekter for kulturhuset. Slik er det ikke, sier Prestgard.

Louise Winness Prestgard i Drammen Scener skal delta på Kulturnæringsdagen. Foto: Drammen Scener
Louise Winness Prestgard i Drammen Scener skal delta på Kulturnæringsdagen. Foto: Drammen Scener

Hun forklarer at en ekstern arrangør ofte leier Drammens Teater eller Union Scene til en fast pris, mens billettinntektene tilfaller arrangøren.

– Husleien for Drammens Teater kan være rundt 60.000 kroner, mens billettinntektene fra et utsolgt hus kan være på flere hundre tusen kroner. Til gjengjeld tar vi heller ikke den økonomiske risikoen for billettsalget eller kostnadene ved å kjøpe inn selve produksjonen, forklarer Prestgard.

Hun peker på lønn og husleie som de klart største kostnadene for kulturhusene.

– Kultur er en arbeidsintensiv bransje. Det trengs mennesker for å få husene til å fungere – teknikere, verter, serveringspersonell, renhold, produsenter, administrasjon og mange andre funksjoner. I tillegg kommer husleie og kostnader knyttet til selve driften av byggene. Det betyr at en stor del av inntektene våre allerede er bundet opp før dørene åpner og den første publikummeren kommer inn. Derfor er høy aktivitet og høy omsetning ikke nødvendigvis det samme som et stort økonomisk overskudd, påpeker Prestgard.

På spørsmål om hvem som egentlig bestemmer prisen på kulturarbeid i Drammen, avviser hun at det finnes ett svar.

– Det er nok ingen enkelt aktør som bestemmer prisen på kulturarbeid. Den formes i et samspill mellom markedet, arrangører og produsenter, utøverne selv, publikums betalingsvilje og de økonomiske rammene i kultursektoren, mener Prestgard.

Hun understreker at Drammen Scener normalt ikke fastsetter hva artistene får betalt når eksterne arrangører leier lokalene.

Trygghet gjennom faste stillinger

Mens mange frilansere lever med svingende inntekt fra oppdrag til oppdrag, har Drammen Scener valgt en annen modell for sine egne ansatte.

– Vi har 27 fast ansatte og i tillegg nærmere 60 deltidsansatte som hovedsakelig jobber i forbindelse med arrangementer på kvelder og i helger. Vi er stolte av å kunne tilby mange faste og trygge arbeidsplasser i en bransje som tradisjonelt ikke har vært kjent for verken de høyeste lønningene eller den største økonomiske forutsigbarheten, forteller Prestgard.

Hun understreker samtidig at hun ikke vil uttale seg på vegne av frilanserne selv.

– Der tror jeg frilanserne selv vil kunne gi et langt mer presist bilde, legger hun til.

HALLLO! har forsøkt å få kommentarer fra flere lokale kulturpersonligheter og frilansere om deres egen situasjon, men ingen ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Mye å være stolt av

Samtidig som bransjen skal diskutere trange rammer 17. september, mener Prestgard at bildet av kulturlivet i Drammen er mer sammensatt enn utfordringene alene skulle tilsi.

– Vi opplever svært mye positivt i kulturlivet i Drammen. Hos oss har vi høye besøkstall, stor aktivitet og et sterkt og variert program, og vi opplever at publikum virkelig bruker kulturtilbudene i byen, sier Prestgard.

Hun trekker fram samarbeidet mellom byens kulturaktører som en styrke.

– Drammen har mange gode kulturaktører som utfyller hverandre og samarbeider godt. Det betyr ikke at det ikke finnes utfordringer, særlig for mindre aktører og frilansere, men deres situasjon skal jeg være forsiktig med å uttale meg på vegne av, understreker Prestgard.

Hun mener også verdien av kulturlivet handler om mer enn kroner og øre.

– Kultur skaper møteplasser, opplevelser, tilhørighet og stolthet over byen vi bor i. I Drammen har vi et stort mangfold av aktører, fra små og uavhengige miljøer til større institusjoner, og til sammen skaper vi et utrolig rikt kulturtilbud, poengterer Prestgard.

Møtes 17. september

Drammen Kulturhus samler Næringsforeningen, kommunal kulturledelse og lokale kulturarbeidere til Kulturnæringsdagen 17. september. Både Fredheim og Prestgard er blant dem som skal delta.

Selskapet Buskerud Media AS, som står bak konseptet HALLLO!, er medlem av Næringsforeningen i Drammensregionen. Medlemskapet og den redaksjonelle virksomheten er tydelig adskilt.

Del artikkelen

Om denne artikkelen

Denne artikkelen er skrevet med AI-assistanse basert på faktaopplysninger fra eksterne kilder. Vi strever for å være så nøyaktige som mulig, men feil kan oppstå.

Personvern og redaktøransvar

Har du et tips?

Vi vil gjerne høre fra deg

Har du sett noe interessant, eller har du en historie du mener vi bør skrive om? Send oss et tips – stort eller lite. Du kan også være anonym.

Anonym innsending mulig
Raskt og enkelt
Send inn tips