Tre generasjoner samles rundt eplepressa: – Vi lever som en storfamilie i sesongen

Eplepressa er igjen i gang på Stavlum gård. Først ut er eplene som folk fra nærområdet leverer til leiepressing. Deretter står presseriets egne epler for tur.

– Vi gleder oss. Det er alltid like spennende hvert år å se hvordan sesongen skal bli. Vi har gjort forberedelsene og gleder oss veldig til å være i gang, forteller Tone Elisabeth Muggerud og Hilde Ruud - to av nøkkelpersonene på Fiskum Fruktpresseri.

De første Discovery-eplene ventes å være modne nok til pressing i løpet av kort tid.

Måtte finne en ny vei for gården

Fiskum Fruktpresseri er et familieforetak hvor tre generasjoner samarbeider. Det hele begynte for rundt 14 år siden, da familien måtte tenke nytt om hvordan ressursene på gården kunne brukes.

Eplene de dyrket, tilfredsstilte ikke alltid kravene som stilles til spiseepler. I stedet for å gi opp fruktdyrkingen valgte familien å foredle eplene selv.

– Det har vært en reise med mye læring, feiling og erfaringer på godt og vondt. Vi begynte med en liten og enkel presse. Senere kjøpte vi en større presse, som vi har hatt siden 2013.

Stavlum gård har vært i familiens eie siden 1891. For familien handler presseriet derfor også om å finne et økonomisk grunnlag for å holde gårdsdriften og tradisjonene i live.

– Vi er opptatt av å kunne drive gården videre med de ressursene som finnes her. Selv om vi ikke er veldig store, måtte vi se på hvilke muligheter vi hadde for å kunne fortsette.

Hele familien stiller opp

Fruktpresseriet har ingen ansatte. Når eplene skal høstes og mosten produseres, er driften avhengig av at familie og venner stiller opp.

De yngste i familien bor flere steder i landet, men kommer hjem når sesongen starter. Også familiens eldste generasjon bidrar fortsatt.

– De to eldste har passert 80, men er fortsatt «still going strong».

I noen hektiske høstuker blir arbeidet på gården nærmest en egen livsstil.

– Vi lever som en storfamilie i sesongen, med middager og alle mann alle. Det blir litt sånn som man gjerne ser andre steder i verden.

Også møtene med kundene har blitt en viktig del av sesongen. Mange som leverer epler, blir stående for å slå av en prat.

– De sier at de synes det er hyggelig og trivelig her. Det blir noe mer enn bare å levere eplene.

Alt plukkes for hånd

Veien fra epletre til ferdig most består av langt mer enn bare en tur gjennom pressa.

Først må eplene høstes på riktig tidspunkt. Epler som skal bli til most, kan gjerne henge litt lenger på treet enn epler som skal selges som spisefrukt. Familien høster for hånd og samler eplene i storkasser som rommer rundt 320 kilo.

– Alt foregår for hånd. Det er ganske tungt arbeid, men i godt vær er det en trivelig jobb.

Når eplene kommer inn i presseriet, blir de veid og registrert. Deretter vaskes og sorteres de før pressingen begynner.

Saften går videre til en tank, hvor den pasteuriseres og tappes på flasker eller trelitersposer. Restene etter pressingen blir hentet og brukt som dyrefôr.

Presseriet har ingen automatisk tappelinje. Når mosten skal over på flasker, må fire eller fem personer arbeide sammen.

Vil beholde smaken av det enkelte eplet

Fiskum Fruktpresseri produserer blant annet most av Discovery, Aroma og Gravenstein. Sortene presses hver for seg.

– Vi synes det er morsomt å forsøke å gjenskape smaken du får når du spiser et eple, også når du drikker det. For å få fram særpreget i de enkelte eplene har vi valgt å ikke blande sortene.

Discovery gir ifølge produsentene en lett og søtlig most, mens Aroma får mer kompleksitet, syre og sødme når den får modne lenger. Gravenstein beskrives som frisk og som en eldre eplesort som egner seg svært godt til pressing.

Valget om å holde sortene fra hverandre har også gitt nasjonal anerkjennelse. Discovery-mosten ble kåret til Norges beste i kategorien ren most i 2018. Presseriet har senere vunnet Det Norske Måltid med Discovery og Aroma, mens Gravenstein-mosten har fått Spesialitet-merket.

– Vi har egentlig ikke helt skjønt at det kunne bli så stort. Vi har bare jobbet på og vært nysgjerrige hele veien.

Litt mindre epler i år

Været gjennom sommeren har mye å si for både størrelsen og smaken på eplene. Sol, varme, nedbør, jordsmonn og plasseringen av frukthagene gjør at ingen sesonger blir helt like.

Foreløpig ser årets avling grei ut, men noe mindre enn fjorårets.

– Eplene er kanskje også litt mindre i størrelse. Det kan blant annet skyldes tørken. Nå gjør vi det beste ut av det vi har.

Familien er spent på hvordan den varme og solrike sommeren vil slå ut på smaken av årets most.

Gir hageeplene et lengre liv

Ved siden av sin egen produksjon tilbyr Fiskum Fruktpresseri leiepressing. Det betyr at privatpersoner kan levere epler fra egen hage og få dem tilbake som pasteurisert eplemost.

– Det handler om å ta vare på det man har og få glede av det gjennom vinteren. Mange bruker også mosten som gaver.

Kundene må gjøre en avtale før eplene leveres. Mosten kan tappes på flasker eller i treliters kartonger.

Presseriet tar ikke imot nedfallsfrukt eller epler med råte. Eplene behøver derimot ikke å se perfekte ut.

– Vi tar imot alle fasonger, holdt jeg på å si. Markstikk eller feil i skallet betyr ingenting. Det går helt fint.

Epler som må oppbevares før levering, bør stå kjølig og luftig. Familien anbefaler faste plastkasser framfor plastposer eller pappesker som kan bli fuktige og gå i stykker.

– Fiskum er et stort fruktområde

Fruktdyrkingen har lange tradisjoner i Eiker. Ifølge damene bidrar både Eikern og Fiskumvannet til et gunstig lokalklima. Vannet holder på varme og kan gjøre frosten mindre hard for gårdene i området.

– Reiser man rundt her nå, ser man at det plantes nye frukthager. Det viser at nye generasjoner fortsetter med det foreldre og tidligere generasjoner begynte på. Det er ordentlig stas å se.

De mener Fiskum er et langt større fruktområde enn mange er klar over.

Samtidig er det krevende å drive et lite presseri. Kravene til dokumentasjon er i stor grad de samme enten bedriften er liten eller stor. I tillegg har utgiftene til emballasje og annen drift økt.

Familien har fått bistand fra blant andre Innovasjon Norge og Buskerud Næringshage, men mye må de fortsatt finne ut av selv.

Det viktigste tegnet på at arbeidet er verdt innsatsen, kommer likevel tilbake hver eneste høst.

Lytt til innslaget i Eikerpodden: