Sanosh (25) fra Drammen krever 100 000 kroner

Sanosh Senthilkumar (25) har en 20 prosent stilling som selger ved Kjell & Company i Drammen. I praksis jobber han rundt det dobbelte, uten å få overtidstillegg for timene utover avtalen.

Senthilkumar er også hovedtillitsvalgt for Parat i kjeden, og møter jevnlig medlemmer som kjenner seg igjen i situasjonen.

Han er én av åtte ansatte i Kjell & Company som allerede har sendt krav om etterbetaling, mens tolv til er på vei.

Selv krever han 100 000 kroner i overtidsbetaling for de tre siste årene.

Kjell & Company Norge-sjef Mirja Ahrén sier til DN at selskapet følger den norske rettsutviklingen tett.

– Det er imidlertid først når den rettslige situasjonen i Norge er avklart at vi kan ta stilling til krav fra enkelte arbeidstagere, og avgjøre hvordan vi best organiserer virksomheten vår fremover, sier Ahrén.

Slik er reglene i dag

Deltidsansatte som jobber mer enn avtalt, men fortsatt under grensen for full arbeidstid, får i dag ikke overtidstillegg. Tillegget utløses først når de passerer den samme timegrensen som gjelder for heltidsansatte.

Drammen og Øvre Eiker er begge medlemmer av KS, og kan bli direkte berørt om kostnadene slår til for fullt. De to kommunene er ulikt rustet: Øvre Eiker gikk i minus for andre år på rad i 2025, mens Drammen har en sunnere økonomi med et resultat på 3,6 prosent av driftsinntektene.

Les også

Samme lommebok, ulikt resultat: Drammen i pluss, Øvre Eiker i minus

Ingen felles løsning

I mars fikk arbeidsgruppen et nytt mandat. Oppgaven var ikke lenger å ta stilling til om dagens regelverk holder mål juridisk, men å gå ut fra at reglene uansett skal endres, og heller finne ut hvordan. Selv med dette avgrensede oppdraget klarte ikke partene å bli enige.

I stedet endte rapporten opp med separate særmerknader fra arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne, YS) og arbeidsgiversiden (NHO, KS, Virke, Spekter). Arbeidsgruppens leder, førsteamanuensis Anette Hemmingby, konkluderer for egen del med at loven bør endres for å være i tråd med EU-rettens krav.

LO-nestleder Henriette Jevnaker mener arbeidsgiverne så langt ikke har vist vilje til å finne løsninger.

– LO er ikke i tvil om at vi må legge om praksisen vi har hatt. Vi mener det er fullt mulig, men da må vi sette oss ned sammen med en vilje til å finne ut av det. Så langt har arbeidsgiverne bare sagt nei til alt, sier Jevnaker.

Jevnaker advarer om at spørsmålet ellers kan ende i rettssystemet.

– Det er partene som finner de beste løsningene sammen. Hvis ikke, blir det domstolene som avgjør dette. Det tror vi blir dyrere og dårligere, sier hun.

Unio-leder Steffen Handal går enda lenger, og mener arbeidsgiversiden bevisst har blokkert en løsning.

– Både regjeringen, en samlet arbeidstakerside og leder av arbeidsgruppen legger til grunn at reglene skal endres i tråd med EØS-retten. Da er det svært skuffende at arbeidsgiversidene velger å se bort fra det og tar omkamp om jussen. De har dermed effektivt hindret utvalget å finne løsninger, sier Handal.

– Deltidsansatte skal ikke være den billige fleksibiliteten i norsk arbeidsliv. Når arbeidsgiver trenger mer arbeid enn det som er avtalt, må arbeidet betales rettferdig. Er behovet varig, må arbeidsgiver organisere arbeidet bedre, legger han til.

Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg trekker fram det samme prinsippet, som en fjerde arbeidstakerorganisasjon.

– Dette handler om likebehandling. Når arbeidsgiver har behov for at en deltidsansatt jobber utover avtalt stilling, skal den ansatte behandles på samme måte som en heltidsansatt, sier Randeberg.

NHO-sjef Ole Erik Almlid svarer at man ikke kan få både i pose og sekk, og peker på at reglene for deltid, overtid og fortrinnsrett henger tett sammen.

Hva striden handler om

I to avgjørelser, Lufthansa-saken (2023) og Dialyse-saken (2024), slo EU-domstolen fast at deltidsansatte ikke kan møte strengere krav enn heltidsansatte før de får kompensasjon for arbeid utover det som er avtalt.

Begge sakene endte med medhold for de ansatte, men er anket og altså ikke rettskraftige ennå.

LO og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene mener deltidsansatte bør få overtidsbetaling fra første time utover avtalt stillingsprosent, uavhengig av om merarbeidet er frivillig. NHO, KS, Virke og Spekter er uenige i at EU-dommene krever en slik endring, og mener Norge har handlingsrom fordi deltidsdirektivet også skal ivareta muligheten for frivillig deltidsarbeid.

Hva det kan koste

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Fafo beregnet at merarbeidet i dag tilsvarer mellom 35.000 og 38.000 årsverk for hele landet. Hvis alt dette skulle vært betalt som overtid, vil det ifølge Fafo gi en kostnadsøkning på mellom 10 og 11 milliarder kroner årlig, der 60 prosent faller på offentlig sektor.

YS presiserer at Fafos anslag er et verst tenkelig scenario. Beregningen forutsetter at verken arbeidstakere eller arbeidsgivere endrer praksis når nye regler kommer. I realiteten vil begge sider trolig tilpasse seg, noe som vil dempe kostnadsøkningen.

KS har kommet fram til et høyere anslag, og mener merkostnaden ved å gjøre all mertid om til overtid kan komme opp i 12 milliarder kroner, ifølge organisasjonens pressemelding tirsdag.

KS-direktør Tor Arne Gangsø viser til Fafos funn om at over halvparten av de deltidsansatte i kommunesektoren kombinerer jobben med enten studier (21 prosent) eller trygd (33 prosent). Han mener dagens ordning bidrar til heltidskultur samtidig som den ivaretar inkludering, og frykter at en regelendring vil gjøre deltid mer lønnsomt enn heltid.

Frykt for svekket likestilling

Arbeidsgiversiden trekker også fram en undersøkelse Opinion har gjennomført for Spekter, der nesten en fjerdedel av de spurte heltidsansatte svarer at de kan tenke seg å redusere stillingsprosenten hvis fagbevegelsens krav blir innført.

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten advarer om at dette kan bli et tilbakeslag for likestillingen, siden det oftest er kvinner som reduserer stillingen sin for å ta seg av omsorgsoppgaver.

På den andre siden av bordet er Randeberg uenig i at likebehandling svekker likestillingen. Hun mener det er stikk motsatt.

– Likebehandling på jobb er likestilling i praksis. Det gir tryggere rammer for den enkelte, og bidrar samtidig til bedre bruk av arbeidskraften. Det er god arbeidslivspolitikk og god likestillingspolitikk, sier hun.

YS-nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen bruker samme kjønnsbalanse som Bratten, men trekker motsatt konklusjon.

– I tillegg dreier dette seg også om likestilling, fordi hovedparten av de deltidsansatte er kvinner, minner hun om.

Jevnaker i LO understreker for sin del at kravet ikke handler om å fjerne deltid som mulighet.

– Noen har omsorgsoppgaver hjemme, studenter trenger ekstra inntekt og noen klarer bare ikke full stilling. Slik vil det fortsatt være. Men når disse folka skal jobbe ekstra, skal det være på samme vilkår som kollegaene, sier hun.

Randeberg løfter en bekymring ingen av de andre organisasjonene har tatt opp: at strengere regler kan gjøre det vanskeligere for studenter å få seg deltidsjobb i utgangspunktet.

– Mange studenter er helt avhengige av å jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes og for å få relevant erfaring for å få jobb når studiene er ferdige. Derfor er vi glade for at rapporten anerkjenner utfordringene studentene står i, og at en samlet arbeidstakerside mener utviklingen må følges nøye. Vi må unngå at studentene mister muligheten til deltidsjobb, sier hun.

Hun åpner for at det kan bli aktuelt med endringer i lov- eller avtaleverket for å ivareta nettopp studentenes behov.

Store forskjeller mellom land

Rapporten viser at andre land har taklet spørsmålet forskjellig.

I Sverige sikret fagforeningene i industrien seg bedre betalt for merarbeid gjennom tariffoppgjøret i 2025, og løsningen har siden spredt seg til flere sektorer.

I Danmark kom en faglig voldgift i februar 2026 fram til at deltidsansatte både i offentlig og privat sektor har rett på overtidsbetaling for merarbeid.

I Finland og på Island er det foreløpig ikke satt i gang tilsvarende endringer.

Veien videre

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har avstått fra å komme med egen merknad til rapporten, og begrunner det med at partene ikke har kommet til noen felles forståelse.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier regjeringen er klar til å ta ansvar videre i saken.

– Regjeringen er forberedt på å ta ansvar i denne saken. I det videre arbeidet vil vi hente inn ekstern ekspertbistand, og ha dialog med partene, sier Stenseng i en pressemelding.

I NHOs pressemelding sier direktør for arbeidsliv Nina Melsom at hovedorganisasjonene i arbeidslivet og regjeringen nå er sitt ansvar bevisst og søker løsninger som tar hensyn til helheten i norsk arbeidsliv.

Både KS og Spekter har i pressemeldinger tirsdag lagt ballen over til regjeringen og Stortinget. Gangsø i KS viser til at Norge har et juridisk handlingsrom som bør brukes, mens Bratten i Spekter sier hun er glad for at statsråden har signalisert vilje til å ta ansvar for å finne en løsning.

Mens regjeringen henter inn ekstern ekspertbistand, ligger de to tingrettsdommene fortsatt til behandling i ankeomgangen og er ikke rettskraftige. Det er nettopp denne rettsutviklingen Kjell & Company venter på før selskapet tar stilling til kravene, og som avgjør om Sanosh Senthilkumar i Drammen får de 100 000 kronene han krever.