Tilbake til forsiden
Drammen

Drammen velger gummigranulat – blir forbudt i 2031

DRAMMEN: Med åtte mot to stemmer valgte hovedutvalget gummigranulat på Marienlyst. Miljøtiltak kan koste inntil 1,5 millioner kroner – og materialet må byttes ut innen 2031.

5 min lesetid
9 visninger
Illustrasjonsfoto av gummigranulat
Illustrasjonsfoto av gummigranulatFoto: Michal Ďurfina / Wikimedia Commons

Saken hovedutvalget for kultur, idrett, frivillighet og byliv skulle avgjøre sist mandag, var hva som skal fylles ned i banen på Marienlyst, som skal bli en kombinasjonsbane for både bandy og fotball. Valget sto mellom gummigranulat og biomateriale.

For folk flest kan konklusjonen virke litt bakvendt: kommunen legger et materiale som blir ulovlig å omsette fra 2031, og som altså skal skiftes ut igjen om fem år.

Ifølge Miljødirektoratet innebærer det nye EU-regelverket for mikroplast at plastholdig løst fyllmateriale som gummigranulat blir forbudt å omsette fra 17. oktober 2031, men selve bruken av eksisterende fyllmateriale blir ikke forbudt – det vil bare ikke være mulig å kjøpe nytt granulat til påfyll eller nye baner etter den datoen.

Veien mot 2031

Sommeren 2027

Frist for biobasert løsning

Tilskuddet på 2 millioner kroner gjennom Grønt gress 2031 forutsatte realisering innen denne datoen

17. oktober 2031Viktig

EU-forbud trer i kraft

Gummigranulat blir forbudt å omsette, men eksisterende fyllmateriale kan fortsatt brukes

Hvorfor det måtte avgjøres nå

Marienlyst er ikke bare moden for en oppgradering, anlegget svikter allerede enkelte steder. Nylige tester av støtdempingslaget under kunstgresset viser betydelige variasjoner mellom målepunktene, og enkelte målinger tilfredsstiller ikke gjeldende krav.

Det biobaserte alternativet, som Venstre og Kristelig Folkeparti ønsket, hadde dessuten en klar tidsfrist. Tilskuddet på 2 millioner kroner gjennom prosjektet Grønt gress 2031 forutsetter at løsningen realiseres innen sommeren 2027, og det er ikke kartlagt om materialet tåler islegging, som er nødvendig når banen skal fungere som skøytebane om vinteren.

Økonomien pekte også mot gummigranulat. Kommunen har satt av 8 millioner kroner årlig i økonomiplanen til å bytte ut kunstgress, men summen er ikke tilstrekkelig for akkurat Marienlyst-anlegget. I saksframlegget skriver kommunedirektøren at gummigranulat er det eneste alternativet som «med rimelig sikkerhet kan gjennomføres innenfor eksisterende budsjettramme».

Åtte mot to

Åtte representanter stemte for administrasjonens forslag: to fra Høyre, to fra Fremskrittspartiet, to fra Arbeiderpartiet, én fra Senterpartiet og én uavhengig representant. To stemte for forslaget fra Venstre og Kristelig Folkeparti, én fra hvert parti.

– Det er åtte personer som har stemt for administrasjonens forslag til vedtak. Det er to personer som har stemt for forslag fra Venstre og Kristelig Folkeparti, og da er administrasjonens forslag til vedtak vedtatt, oppsummerte utvalgsleder Lavrans Kierulf etter avstemningen.

Hovedutvalgsleder Lavrans Gabriel Øvensen Kierulf (Frp) oppsummerte avstemningen om gummigranulat på Marienlyst.
Hovedutvalgsleder Lavrans Kierulf (Frp) oppsummerte avstemningen om gummigranulat på Marienlyst. Foto: KommuneTV

Forbudt om fem år

Gummigranulat har vært et tema lenge, og materialet blir ulovlig å omsette fra 2031. Camilla Ulsund (Venstre) tok ordet først, og la ikke skjul på at saken har lange aner.

– Det som burde vært en enkel sak er jo egentlig en litt vrien sak. Dette gummigranulatet har det vært snakk om siden «nitten og pil og bue», og det skal jo bort og bli ulovlig fra 2031. Dette har vært en sak i hovedutvalget i kanskje tolv år, sa Ulsund.

Tolv års debatt – og løsningen som vant er den som har utløpsdato. Ifølge Norges Fotballforbund må over 1500 av landets kunstgressbaner fornyes innen 2031 som følge av EU-forbudet, så Marienlyst er langt fra alene om å havne i et slikt utskiftingsløp.

Spørsmål om fremtidig kostnad

Roger Thomas Volden (Høyre) argumenterte for å «løfte blikket» og se hva investeringen kan gi Marienlyst som kombinasjonsbane for bandy og fotball. Ulsund tok replikk umiddelbart etter, og løftet blikket i en litt annen retning.

– Men hvis vi skal løfte dette blikket da, hvor dyrt vil det bli å legge nytt når man blir tvunget til å gjøre det? Hvor dyrt vil det være å avgrense granulatspredningen enda mer, og når skal man finne ut hva slags underlag som er miljøvennlig og som funker på både is og kunstgress, spurte Ulsund. Hun ville også vite om Høyre hadde hentet inn kunnskap fra andre land.

Marte Ulsund (Venstre) stemte mot gummigranulat på Marienlyst og etterlyste mer kunnskap om miljøvennlige alternativer.
Camilla Ulsund (Venstre) stemte mot gummigranulat på Marienlyst og etterlyste mer kunnskap om miljøvennlige alternativer. Foto: Venstre
Volden svarte kort, og viste til saksunderlaget.

– Jeg synes alt dette som representanten fra Venstre nå spør om, er godt dokumentert i saksunderlaget. Så jeg velger å ikke ta den diskusjonen her nå, svarte Volden.

CBR fremfor TPE

uavhengig representant, hadde tre spørsmål: hvilket materiale som velges og forventet årlig svinn i kilo, hva totalkostnaden blir sammenlignet med et miljøvennlig alternativ, og hvilke tiltak som skal hindre avrenning til Drammenselva?

Politikerne i hovedutvalget følger debatten om gummigranulat på Marienlyst, der Trond Eivin Sydtskow (uavhengig) stilte spørsmål om materialvalg og miljøtiltak.
Politikerne i hovedutvalget følger debatten om gummigranulat på Marienlyst, der Trond Eivin Sydtskow (uavhengig) stilte spørsmål om materialvalg og miljøtiltak. Foto: KommuneTV

– Svaret på det første, det blir CBR. TPE er vesentlig dyrere og er vanligere å legge på baner som benyttes av toppfotballen, opplyste kommunalsjef Jorunn Staavi Larsen.

CBR og TPE er to typer gummigranulat. TPE er ifølge kommunedirektøren vesentlig dyrere og brukes mest på toppfotballbaner.

CBR eller TPE?

CBR og TPE

To ulike typer gummigranulat som brukes som fyllmateriale i kunstgressbaner.

Drammen velger CBR fordi TPE er vesentlig dyrere og mest brukt på baner for toppfotball – valget handler altså om pris og bruksområde, ikke miljøhensyn.

Kilde: Kommunalsjef Jorunn Staavi Larsen

Kostnadene for miljøtiltak ble anslått til mellom 300.000 og 1,5 millioner kroner. Fysiske barrierer rundt banen er den største enkeltposten, og kan variere fra under 100.000 til over en million kroner. Marienlyst har allerede gjerder og barrierer mot deler av banen, la Staavi Larsen til.

Spørsmålet om avrenning er ikke uvesentlig: Miljødirektoratet anslår at kunstgressbaner er den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge, med rundt 6000 tonn mikroplast til miljøet årlig fra gummigranulat og slitasje på kunstgress og fallunderlag.

Støtte med tungt hjerte

Arbeiderpartiet støttet administrasjonens forslag, men gjorde det klart at valget ikke var enkelt. Arif Erkök (Arbeiderpartiet) viste til erfaringer med alternative fyllmaterialer fra Sverige, Finland og Island, men mente det ikke er tid til å teste noe tilsvarende før forbudet trer i kraft.

– Vi kan ikke risikere å stå med et anlegg som ikke fungerer som det skal, og samtidig få en stor ekstra regning. Derfor støtter vi med tungt hjerte kommunedirektørens forslag. Ikke fordi gummigranulat er en god løsning på lang sikt, men fordi det i dag er den tryggeste løsningen for Marienlyst, sa Erkök.

Arif Erkök (Arbeiderpartiet) forsvarte partiets støtte til gummigranulat på Marienlyst, til tross for usikkerheten rundt fremtidig forbud.
Arif Erkök (Arbeiderpartiet) forsvarte partiets støtte til gummigranulat på Marienlyst, til tross for usikkerheten rundt fremtidig forbud. Foto: Drammen Arbeiderparti

Vedtaket i hovedutvalget er endelig. Saksgangen viser ingen videre behandling i formannskap eller kommunestyre, valget av fyllmateriale er tatt.

Hva skjer videre

Neste steg er prosjektering av selve rehabiliteringen, og en søknad om 5,4 millioner kroner i spillemidler til prosjektet. Slike søknader nedprioriteres imidlertid av Buskerud fylkeskommune når banen fylles med gummigranulat, så pengene kan falle bort. Tilskuddet på 2 millioner kroner gjennom Grønt gress 2031 er allerede tapt, siden det var forbeholdt det biobaserte alternativet kommunen valgte bort.

Tallene i saken

0,0 mill. kr

maksimal kostnad for miljøtiltak rundt banen

Saksframlegget
0,0 mill. kr

søkes i spillemidler til rehabiliteringen

Drammen kommune
00 tonn

mikroplast slippes ut årlig fra kunstgressbaner i Norge

Miljødirektoratet

Del artikkelen

Om denne artikkelen

Denne artikkelen er skrevet med AI-assistanse basert på faktaopplysninger fra eksterne kilder. Vi strever for å være så nøyaktige som mulig, men feil kan oppstå.

Personvern og redaktøransvar

Har du et tips?

Vi vil gjerne høre fra deg

Har du sett noe interessant, eller har du en historie du mener vi bør skrive om? Send oss et tips – stort eller lite. Du kan også være anonym.

Anonym innsending mulig
Raskt og enkelt
Send inn tips