Riverty tapte: Kan måtte betale tilbake 300 millioner i gebyr

Oslo tingrett har gitt Forbrukerrådet medhold i gruppesøksmålet mot Riverty – altså én sak ført på vegne av mange kunder med samme krav. Saken gjaldt ikke selve parkeringsavgiften, men gebyret som legges på når fakturaen sendes ut.

Millionbeløp i spill

Ifølge Forbrukerrådet omfatter saken rundt 6,3 millioner regninger, og de anslår at det til sammen kan handle om nærmere 300 millioner kroner som skal tilbakebetales.

Forbrukerdirektør Mette Fossum mener dommen får betydning ut over selve saken. Hun tror andre selskaper som fortsatt krever inn for høye gebyrer, nå blir presset til å endre praksis.

Tjente godt på gebyrene

Rettssaken avdekket at parkeringsbransjen har tjent svært godt på fakturagebyrene, ifølge Fossum. Hun understreker at næringsdrivende skal tjene penger på det de selger, ikke på hvordan kundene velger å betale.

– Her sender dommen forhåpentligvis et tydelig signal til alle næringsdrivende, sier Fossum.

Riverty avviser og varsler anke

Riverty Norway avviser kritikken. Administrerende direktør Kjell-Rune Birkelund sier til selskapets egne nettsider at de er uenige i rettens konklusjon.

– Riverty er et finansieringsselskap som krever inn fordringer på vegne av andre selskaper, i dette tilfellet parkeringsselskaper. Det er parkeringsselskapene som har ansvar for å tillegge fakturagebyr, sine egne prismodeller og produktutformingen i denne saken, sier Birkelund.

Han peker på at Markedsrådet tidligere har konkludert med at parkeringsselskapenes produkter var i tråd med regelverket.

– Vi vil nå gå grundig gjennom dommen, men det mest sannsynlige er at saken ankes. Dersom dommen blir stående, vil vi forfølge regresskravene mot parkeringsselskapene, sier Birkelund. Et regresskrav er et krav om å få dekket utgiftene fra den som egentlig hadde ansvaret.

Det er først dersom dommen blir rettskraftig – altså at den ikke ankes, eller at Riverty også taper i Borgarting lagmannsrett – at selskapet må betale tilbake gebyrene. Da har de seks uker på å gjøre det.

Hva retten mener er lovlig

I retten var partene enige om hva det faktisk koster å sende en regning: 2,50 kroner for eFaktura, 3,75 kroner for Digipost og 8,75 kroner for vanlig brevpost.

Alt utover dette regner tingretten som ulovlig bekvemmelighetsgebyr – altså et gebyr kunden må betale for hvordan regningen gjøres opp, ikke for varen eller tjenesten. Det gjelder uansett om det kalles fakturagebyr, administrasjonsgebyr eller Pay Later på fakturaen.

Rivertys hovedargument, støttet av partshjelperne Onepark og Apcoa, var at loven bare rammer gebyr knyttet til et «bestemt» betalingsmiddel. Siden kunden fritt kan velge hvordan regningen gjøres opp, mente de at fakturagebyret falt utenfor loven.

Den argumentasjonen avviste tingretten. En slik streng tolkning «leder til en usaklig forskjellsbehandling mellom regninger som krever og ikke krever gebyr», skriver retten, og blir «også enkel å omgå for betalingsmottaker, slik denne saken viser». Retten legger i stedet til grunn at loven må forstås som et generelt forbud mot bekvemmelighetsgebyr.

Riverty dømmes i tillegg til å betale 1 388 944 kroner i sakskostnader til Forbrukerrådet.

Slik berører dommen deg

Gruppesøksmålet omfatter fakturaer sendt fra 1. januar 2023 på vegne av Onepark, Apcoa Norway, Aimo Park Norway, Bember, Parkly, Nor Tronic og Park Nordic. Flere av disse driver parkeringsanlegg i Drammen-området.

Blir dommen rettskraftig, skal Riverty betale pengene direkte til kundene – du trenger altså ikke melde inn krav selv.