Lønna slår prisene, men renta skal opp én gang til

Husholdningene i Drammen og Eiker får mer å rutte med i år, ifølge en fersk konjunkturanalyse fra Statistisk sentralbyrå. Årslønnsveksten anslås til 4,3 prosent, mens prisveksten ligger på nær 3 prosent. Det betyr at reallønna – altså det lønna faktisk er verdt etter prisvekst – øker for tredje år på rad.

Samtidig demper de høye lånerentene gevinsten for dem som har mye i lån.

– Vi venter at reallønnsveksten etter hvert vil bidra til en bred oppgang i forbruket, sier Thomas von Brasch, forsker i Statistisk sentralbyrå.

Én renteøkning til

Norges Bank kuttet styringsrenta med til sammen 0,5 prosentpoeng gjennom 2025. Men uventet høy inflasjon tidlig i 2026 snudde utsiktene, og i mai satte banken renta opp igjen, til 4,25 prosent.

Prisveksten ligger fortsatt klart over målet på 2 prosent. Kronestyrkingen siden årsskiftet trekker inflasjonen nedover, men ifølge SSB vil det ta tid før den er tilbake på målet. Von Brasch venter derfor én renteøkning til, på 0,25 prosentpoeng i høst, før fire rentekutt gjennom 2027 og 2028 bringer renta ned til 3,5 prosent.

Med styringsrente på 4,25 prosent betyr det at husholdningene med store boliglån må vente til neste år før terminbeløpet begynner å falle.

Boligbyggingen ligger nede

Boliginvesteringene falt rundt 25 prosent gjennom 2023 og 2024, og har siden holdt seg lavt. Ifølge prognosene blir de om lag uendret både i år og neste år.

– Det vil ta tid før boligbyggingen tar seg opp. Svakt nyboligsalg, høye byggekostnader og fortsatt høye renter holder investeringene nede, selv om husholdningenes kjøpekraft bedres, sier von Brasch.

Med svakt nyboligsalg, høye byggekostnader og fortsatt høye renter peker prognosen mot trange tider også for eiendomsmeglere og byggebransjen i Drammen og Eiker – selv om lønningsposen blir tykkere.

Veksten henter seg inn

Norsk økonomi bremset opp fra midten av 2025 og gjennom første halvår i år, noe svakere enn ventet før sommeren. Men økt forbruk i husholdningene og en mildt ekspansiv finanspolitikk skal ifølge SSB få veksten opp igjen, nær den anslåtte trendveksten på drøyt 1,5 prosent for Fastlands-Norge.

Ledigheten faller videre

Arbeidsledigheten målt ved SSBs arbeidskraftundersøkelse var 4,6 prosent i andre kvartal, mens den registrerte ledigheten hos Nav har ligget stabilt på rundt 2 prosent. Yrkesdeltakelsen er på sitt høyeste nivå siden 2009, men antallet ledige stillinger har gått ned.

– Presset i arbeidsmarkedet har avtatt, men yrkesdeltakelsen er fortsatt høy og sysselsettingen øker. Fortsatt sysselsettingsvekst vil bidra til at ledigheten gradvis går ned, sier von Brasch.

SSB tror ledigheten gradvis faller til i overkant av 4 prosent i 2029.

Uro rundt energiprisene

Konflikten i Midtøsten har drevet opp energiprisene og holder inflasjonen og rentene oppe, særlig i Europa.

Det gir økte kostnader for husholdninger og bedrifter hos Norges handelspartnere, og selv om inflasjonen i euroområdet avtar framover, vil det ta tid før den nærmer seg målet, forklarer Roger Hammersland, forsker i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for det internasjonale bildet i prognosen.

Inflasjonen i euroområdet anslås til 3,2 prosent i år og 2,5 prosent neste år. BNP-veksten hos Norges handelspartnere ventes å bli 1,9 prosent i 2026 og 2027, før den avtar til 1,7 prosent i 2028 og 2029.

Kort oppsummert: Lønna vokser raskere enn prisene også i år, men de med mye lån må vente til 2027 før rentekuttene begynner å merkes.

Analysene bygger på informasjon tilgjengelig til og med 10. september 2026.