DRAMMEN: En eiendom i Danvikbakken har vært søkt oppdelt i flere runder siden 2020. Kommunedirektørens avslag fikk til slutt flertall i utvalget, etter en debatt om hvor grensen går mellom dispensasjon og reguleringsplan. Tiltakshaveren avviser kritikken og mener det er kommunens saksbehandling som bør granskes.
Kommuneplanen åpner for inntil tre boenheter uten reguleringsplan, så lenge tomten ikke overstiger 1800 kvadratmeter og bruksarealet ikke overstiger 500 kvadratmeter. I denne saken snakker vi om 761,4 kvadratmeter bruksareal for boenhetene, i tillegg til et frittliggende bygg på nesten 110 kvadratmeter.
Striden handler dermed ikke om hvorvidt tiltakshaver har lov til å søke eller endre en byggesøknad. Den handler om hvor grensen går mellom enkeltsaker og reguleringsplan: om et prosjekt av denne størrelsen – tre boenheter, 761,4 kvadratmeter bruksareal og en ny avkjørsel – kan vurderes gjennom dispensasjon, eller om hensynet til trafikksikkerhet, skolevei, uteoppholdsarealer og nabolagets særpreg krever en mer helhetlig planprosess.
– Da er det ikke et lite avvik, sa Isabell Sjøgren fra Rødt under behandlingen i hovedutvalget 20. august.
Sjøgren pekte på at søknadshistorikken var spesiell. Tiltakshaver har siden 2020 forsøkt med fire boenheter, deretter tre, så enebolig, og nå tre boenheter igjen.
– Da synes jeg vi nærmer oss litt det der at man begynner å bruke systemet, sa Sjøgren i utvalget.
Hun pekte på at det gikk rundt fire måneder fra eneboligen ble godkjent til det kom en ny søknad om tremannsbolig.
– Og det huset blir jo ikke for stort av seg selv heller. Man har jo forsøkt å få til dette i seks år. Da tenker jeg at kanskje problemet rett og slett er at man forsøker å få inn mer på tomta enn det er plass til, sa hun.
I etterkant nyanserer Sjøgren formuleringen sin ovenfor Halllo Drammen.
– Det jeg reagerer på, og som var bakgrunnen for formuleringen, var sakshistorikken og hvordan tiltaket har blitt endret gjennom flere søknader. Jeg mente ikke at tiltakshaver har gjort noe ulovlig, men poenget mitt var at når man ser hele forløpet samlet, mener jeg vi som politikere må spørre hvor grensen går for hva som skal behandles gjennom dispensasjoner og enkeltstående byggesaker, og når vi må kreve reguleringsplan, sier Sjøgren.
Hun utdyper hva hun konkret viste til i sakshistorikken.
– Jeg viste til historikken: I 2020 ble det søkt om hovedombygging til fire boenheter. Dette ble avslått, og Statsforvalteren stadfestet avslaget. I 2023 ble det søkt om tre boenheter, og denne søknaden ble senere revidert til en enebolig. Rammetillatelsen for eneboligen ble gitt 1. mars 2024, og allerede 18. juni samme år mottok kommunen en ny søknad om oppdeling til tre boenheter. Det er her «fire måneder» kommer fra – faktisk var det litt over tre og en halv måned, forklarer Sjøgren.
Hun medgir at ordvalget kunne vært bedre.
– Jeg burde formulert meg mer presist enn bruke systemet. Det jeg mener, er at vi ikke skal bruke dispensasjoner som erstatning for reguleringsplan når et tiltak er av en størrelse og karakter som utløser plankrav, sier hun til Halllo Drammen.
– Tiltakshaver har selvfølgelig rett til å søke, endre søknader, klage og be om dispensasjon. Det er ikke ulovlig. Men som politiker har jeg samtidig rett til å reagere på resultatet av en slik fremgangsmåte, sier hun.
For Sjøgren handler saken til syvende og sist om noe større enn denne ene eiendommen.
– Hvis vi stadig dispenserer fra slike grenser, risikerer vi at reguleringsplanen mister betydning. Da kan utviklingen av boligområdene våre i større grad skje eiendom for eiendom gjennom dispensasjoner, i stedet for gjennom helhetlig planlegging. Det mener jeg er en dårlig utvikling for Drammen, sier hun.
Hun viste også til kommunedirektørens egen vurdering av ulempene i saksframlegget: at eiendommen «vil mangle flere kvaliteter som man i dag anser som viktige for en boligeiendom», at uteoppholdsarealene er «hovedsakelig nordvendt», og at den frittliggende garasjebygningen sammen med ny adkomst og gårdsplass «vil oppta store arealer av eksisterende hage». Rødt varslet at partiet ville støtte kommunedirektørens innstilling om avslag.
Andrey Emelin, tiltakshaver og eier av Danvikbakken 3A, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at han har brukt systemet. Ifølge Emelin var utgangspunktet et omfattende renoveringsbehov: planen var å selge én av de nye boenhetene for å finansiere oppussingen, mens han selv skulle bli boende i huset, og barna etter hvert kunne overta en tredje leilighet.
– Jeg satt selv fysisk i salen og hørte behandlingen, inkludert hva de andre politikerne uttalte om saken. Denne uttalelsen ga meg inntrykk av at vedkommende hadde begrenset forståelse av saken, samtidig som hun ønsket å innta et sterkt standpunkt. Etter min vurdering var uttalelsen ikke begrunnet. Det var vanskelig å forstå hvilket system hun viste til, og hva hun konkret mente med at jeg skulle ha utnyttet det, sier Emelin.
Han peker på at kommunen selv har sendt fem mangelbrev og to varsler om avslag i saken.
– Dokumentasjonen i saken er tydelig og transparent. Kommunens krav fremgår blant annet av fem mangelbrev og to varsler om at kommunen vurderte å avslå søknaden. Nesten alle disse brevene inneholdt krav om nye opplysninger eller ytterligere dokumentasjon. Dersom man først skal snakke om utnyttelse av systemet, mener jeg det er mer relevant å stille spørsmål ved kommunens bruk av muligheten til gjentatte ganger å fremsette nye krav gjennom mangelbrev, i stedet for å klargjøre og samle kravene tidligere i saksbehandlingen. Det virker som om ingen bryr seg om tiltakshavers tidsbruk eller økonomi i saken, sier han.
Drammen kommune ser mangelbrevene annerledes. Helene Stake, virksomhetsleder for byggesak i Drammen kommune, skriver i et svar til Halllo Drammen at saken har vært krevende å behandle nettopp på grunn av dokumentasjonen.
– Den aktuelle byggesaken har vært krevende å behandle på grunn av mye manglende dokumentasjon, dispensasjonssøknader og stadige omprosjekteringer som krever at kommunen setter seg inn i nye forhold, skriver Stake.
Hun avviser ikke at kravene kom i flere runder, men mener det har en naturlig forklaring.
– Det er ikke uvanlig at ny dokumentasjon utløser behov for mer eller annen informasjon. Enkelte av manglene er også gjentatt i mer enn ett brev, skriver hun. Verken antallet mangelbrev eller sakens varighet dokumenterer i seg selv hvem av partene som har rett i den underliggende uenigheten om plankravet.
Søknader som krever dispensasjon, skal etter byggesaksforskriften § 7-4, jf. plan- og bygningsloven § 21-7 fjerde ledd, avgjøres av kommunen innen tolv uker. Overskrides fristen, plikter kommunen å redusere byggesaksgebyret med 25 prosent per påbegynte uke fristen er brutt.
Om denne fristen ble oversittet i Emelins sak, og om gebyret faktisk er redusert, fremgår ikke av sakspapirene Halllo Drammen har fått innsyn i. Ifølge saksframlegget behandles selve kravet om redusert gebyr i en egen sak, atskilt fra klagen om dispensasjon.
Ifølge tiltakshaver Emelin er forklaringen på hvorfor søknaden gikk fra tremannsbolig til enebolig og tilbake til tremannsbolig en annen enn den som ble lagt fram politisk. Kommunen krevde en frisiktsone ved avkjørselen etter bruksendringen til tremannsbolig. Da frisiktsonen ble tegnet inn, viste det seg at den krysset naboeiendommen Danvikbakken 3 – og naboen nektet å gi samtykke.
– Byggesaksavdelingen henviste meg til avdelingen for vei- og parkforvaltning, som behandlet det som en egen sak. Til slutt prosjekterte vi en ny løsning der avkjørselen ble flyttet fra Danvikbakken til Skolegata, forklarer han.
Løsningen krevde ny prosjektering av hele bygget. Emelin valgte derfor å søke om enebolig først, for å få den arkitektoniske løsningen godkjent, før han jobbet videre med en ny tremannsbolig-løsning med flyttet avkjørsel – søknaden som nå er avslått. Etter at søknaden om enebolig ble godkjent, avventet han Statsforvalterens endelige avgjørelse, samtidig som han arbeidet videre med den nye løsningen for tremannsboligen. Da vedtaket forelå, satte han i gang en ny søknad om tremannsbolig i juni 2024.
Søknaden om tremannsbolig som Emelin sendte inn i juni 2024, skulle vise seg å bli liggende lenge til behandling. Underveis rakk kommunen å vedta en helt ny arealplan, og det er denne timingen som ifølge Emelin endret spillereglene midt i saken.
Oppdeling av enebolig til tremannsbolig, med tilbygg, riving, garasje, støttemurer, terrengendringer og dispensasjon. Tiltaket var også omsøkt i 2020 og 2023, med noe endret prosjektering.
Kommunen ber om at manglende dokumentasjon ettersendes.
Ny dokumentasjon utløste behov for ytterligere opplysninger, ifølge kommunen.
Kommunen varsler avslag fordi tiltaket ikke ble ansett å ha tilstrekkelig gode visuelle kvaliteter. Tiltaket blir deretter omprosjektert.
Søknad om dispensasjon fra avstand til eiendomsgrense mottas, etter at kommunen tidligere hadde bedt om avstandserklæringer fra naboen.
Kommunen varsler avslag på dispensasjonssøknaden knyttet til avstand til eiendomsgrense.
Kommunen bekrefter at tiltaket ikke ville være betinget av dispensasjon fra § 29-4, men tar samtidig forbehold om at tiltaket «som helhet» måtte være i tråd med plangrunnlaget.
Kommuneplanens arealdel 2025–2037 trer i kraft, med nye dispensasjonsbestemmelser.
Ny supplering av søknaden med omprosjektert tiltak mottas, kort tid etter at den nye planen ble vedtatt.
Kommunen sender brev om krav i forbindelse med den nye kommuneplanen. Det er nå nødvendig med dispensasjon fra plankravet i planens punkt 3.1.
Kommunen varsler avslag på søknaden om dispensasjon fra plankravet.
Tiltaket er omprosjektert på nytt, men fortsatt betinget av dispensasjon. Kommunen varsler avslag igjen.
Etter en siste supplering avslår kommunen søknaden endelig.
Emelin mener saksbehandlingstiden i seg selv har fått konsekvenser han ikke rådde over.
– Saksbehandlingen trakk ut i så lang tid at en ny arealplan trådte i kraft mens søknaden lå til behandling. Kommunen begynte deretter å stille nye krav med utgangspunkt i den nye planen. Dette til tross for at jeg tidligere hadde fått en skriftlig uttalelse om at prosjektet ikke ville kreve dispensasjon etter den daværende planen, sier Emelin.
– Jeg mener derfor at mine rettigheter som tiltakshaver ble vesentlig svekket i denne prosessen, legger han til.
Stake nyanserer i sitt svar hva den skriftlige bekreftelsen fra kommunen faktisk dreide seg om. Ifølge henne gjaldt den ett bestemt regelverkspunkt, ikke en generell garanti mot dispensasjon.
– Når det gjelder det forhold at kommunen skal ha uttalt at tiltaket ikke ville være betinget av dispensasjon ved omprosjektering, så gjaldt det i forhold til plan- og bygningsloven § 29-4 om avstand til eiendomsgrense, skriver Stake.
Hun peker på at kommunen samtidig tok et forbehold om resten av prosjektet.
– Kommunen tok også forbehold om at tiltaket som helhet måtte være i tråd med plangrunnlaget, 21. mai 2025. Når prosjektert tiltak ikke var i tråd med kommuneplanen, ble tiltaket avhengig av dispensasjon, skriver hun.
Stake gir en mer detaljert kronologi for hvordan uttalelsen kom i stand. Ifølge henne var det Emelin selv som tok initiativet.
– Dette ble kommunisert den 21.05.2025, etter en henvendelse fra tiltakshaver mottatt den 07.05.2025. Tiltakshaver stiller spørsmål om kommunen kan gi tilbakemelding på løsningen før de ferdigstiller omprosjekteringen. Kommunen svarer at omprosjekteringen ser ut til å fjerne behovet for dispensasjon fra § 29-4 om avstand til eiendomsgrenser, skriver Stake.
Selve brevet fra kommunen inneholdt en mer presis formulering enn gjengivelsen over:
«Kommunen har sett på løsningen og finner den akseptabel. Dette med forbehold om at tiltaket som helhet er i tråd med plangrunnlaget.»
Den 23. juni 2025 sendte Emelin inn den omprosjekterte løsningen.
Emelin retter også kritikk mot selve unntaksregelen kommunedirektørens avslag bygger på. Bestemmelsen, kommuneplanens arealdel § 3.3.1 bokstav e, gjør unntak fra plankravet i § 3.2 og setter et tak på 500 kvadratmeter bruksareal for å kunne dele opp en enebolig i tre boenheter uten reguleringsplan.
– Jeg mener det er helt ulogisk at et hus som er under 500 kvadratmeter kan deles opp i tre boenheter, mens et større hus skal kreve reguleringsplan. Det er jo mer naturlig å dele opp større eiendommer, spesielt når bygningen ligger sentralt, rett ved Danvik skole, sier han.
Ifølge Kartverkets eiendomsregister er det allerede flere slike oppdelte eiendommer i nærområdet. Skolegata 11, et kort steinkast unna, er registrert med sju boligseksjoner. Danvikbakken 3 – naboeiendommen som nektet å gi samtykke til Emelins opprinnelige avkjørselsløsning – er selv seksjonert i fire boligseksjoner.
Han mener bestemmelsen legger et press på vanlige folk som eier større eiendommer, fordi en reguleringsprosess er kostbar og krevende å gjennomføre for privatpersoner, og tar til orde for at begrensningen bør tas opp til ny vurdering og høring i kommunen.
For Emelin har de seks årene handlet om én manns og hans families hus, mot et kommunalt apparat med mangelbrev, klagerunder og en arealplan som endret seg underveis.
Hva de seks årene har kostet ham, vil han ikke tallfeste.
– Jeg vil ikke snakke om tall, men prosessen har vært veldig krevende på alle fronter, sier Emelin.
Bakgrunnen for hele prosjektet er husets tilstand, ifølge Emelin selv. Ønsket om å dele opp boligen startet med et renoveringsbehov han fryktet ville bli svært kostbart.
– Huset er ganske stort og har hatt behov for en totalrenovering helt siden jeg kjøpte det. Da jeg begynte å undersøke hvor mye dette ville koste, viste estimatene at kostnadene ville bli svært høye, forklarer Emelin.
Planen var å selge én av de nye leilighetene for å finansiere renoveringen, mens han selv skulle bli boende i den største. Barna, som går på Danvik skole rett i nærheten, skulle etter hvert kunne overta den tredje.
Emelin beskriver et hus med omfattende vedlikeholdsbehov. Dreneringen skal, så vidt han kjenner til, ikke ha vært oppgradert siden huset ble bygget i 1954.
– Det er tydelige tegn på fukt i kjelleren, og både fukt og lukt merkes godt. Det har også vært rotteinnbrudd i kjelleren, sier han.
Vinduer og elektrisk anlegg er modne for utskifting, ifølge Emelin. I 2023 gikk et avløpsrør fra huset tett, noe som førte til en oversvømmelse i kjelleren. Skaden ble dekket av forsikringen. Familien har likevel latt de store oppgraderingene vente, i påvente av at byggesaken skal bli ferdig.
Selv om han ikke vil tallfeste hva de seks årene samlet har kostet, oppgir han ett konkret tall: ifølge Emelin endte fakturaen fra kommunen for behandlingen av den siste byggesøknaden alene på 76.986 kroner. I tillegg kom kostnaden for en uavhengig geologisk redegjørelse som kommunen krevde underveis – en redegjørelse Emelin mener konkluderte med akkurat det samme som ansvarlig søker allerede hadde opplyst.
Saken har sin bakgrunn i et avslag Drammen kommune ga 26. mars 2026, på søknad om oppdeling av eneboligen til tremannsbolig, med tilbygg, ny frittliggende garasje og støttemurer.
Tiltakshaver Andrey Emelin klaget på vedtaket gjennom Pro Arkitekt AS 17. april samme år. Kommunen sendte deretter klagen ut til berørte naboer, med to ukers frist for å komme med innspill.
Alexander Berg Nielsen, nabo i Danvikbakken 3, brukte fristen til å peke på hvor omfattende saksbehandlingen allerede hadde blitt:
– Denne saken har pågått siden 2020, og per dags dato omfatter den 73 dokumenter fordelt på 6 saksmapper, med enkeltinnsendinger på opptil 32 vedlegg, skrev Nielsen i sitt innspill til kommunen.
Tallet illustrerer sakens omfang, men dokumenterer ikke i seg selv at én av partene har opptrådt kritikkverdig.
Kort tid før behandlingen i hovedutvalget tok debatten en skriftlig vending. Emelin sendte en kommentar til kommunedirektørens innstilling 18. juni, der han listet opp det han mente var fordeler innstillingen hadde utelatt. Nielsen svarte med et tilsvar 24. juni, dagen før møtet, der han imøtegikk kommentaren punkt for punkt.
De er mest uenige om trafikksikkerheten ved den nye avkjørselen til Skolegata.
Emelin mener flyttingen av avkjørselen fra Danvikbakken er en klar fordel, både for arealutnyttelsen og for skolebarna.
– Denne løsningen er langt mer arealeffektiv og brukbar enn eksisterende løsning, og gir vesentlig høyere trafikksikkerhet, skrev han i kommentaren til innstillingen.
Nielsen mener det forholder seg stikk motsatt.
– Skolegata er den primære gangveien for skolebarn til Danvik skole. Skolen har selv opprettet en hjertesone rundt skoleområdet nettopp for å redusere biltrafikken i dette området og trygge skolevegen for elevene, skriver han i tilsvaret.
Han påpeker at en godkjent avkjørsel ikke er det samme som en trafikksikkerhetsfordel.
– At avkjørselen er geometrisk godkjent, betyr at minimumskravene til sikt og bredde er oppfylt – ikke at økt biltrafikk langs skolebarnenes daglige gangrute er til fordel for disse, skriver Nielsen.
De to er også uenige om et konkret tall: hvor mye av tomten som faktisk bebygges.
I klagen oppgir Emelin en utnyttelsesgrad, BYA, på 28,4 prosent – godt innenfor arealplanens grense på 30 prosent.
Denne utregningen har for øvrig ikke kommunen stilt spørsmålstegn med.
Nielsen mener tallet er misvisende, fordi tomten er L-formet med en smal «tarm» av adkomstareal mot Danvikbakken som han mener ikke er reelt byggbart.
– Tiltakshaver oppgir 28,4 prosent BYA. Dette er basert på at adkomsttarmen mot Danvikbakken, cirka 300 til 380 kvadratmeter, inngår fullt ut i nevneren, selv om dette arealet ikke er reelt byggbart, skriver nabo Nielsen til kommunen.
Ifølge hans egne beregninger er den faktiske utnyttelsen på den delen av tomten som faktisk bebygges, 39 til 43 prosent.
– Den faktiske utnyttelsesintensiteten på den bebygde delen av eiendommen er beregnet til 39–43 prosent, godt over planens grense på 30 prosent. Dette er overutnyttelse, ikke effektiv arealutnyttelse, legger Nielsen til.
Halllo Drammen har ikke gjort egne oppmålinger av tomten, og kan ikke avgjøre hvem av de to som har rett i BYA-spørsmålet.
Saken skulle etter planen avgjøres i hovedutvalget 25. juni 2026. Der ba Andreas Fevang (KrF), på vegne av KrF og INP, om å utsette saken. Utvalget vedtok enstemmig å befare eiendommen før den kom opp til ny behandling.
Retten til å gi dispensasjon fra plankravet følger av plan- og bygningsloven § 19-2. Bestemmelsen stiller to vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis.
For det første må ikke hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, bli vesentlig tilsidesatt. For det andre må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering.
Det er denne avveiningen politikerne i realiteten gjorde da saken ble diskutert i hovedutvalget forrige uke, selv om debatten på overflaten handlet om skjønn og lokalkunnskap.
Tor Tveter fra Høyre hadde vært på befaring og latt seg imponere av tegningene, men landet likevel på at fortettingen gikk for langt.
– Dette er et område med store, flotte boliger som kan være flermannsboliger, med store, fine uteoppholdsarealer og et særpreg som jeg synes Drammen som by skal være meget stolt av, sa Tveter.
– Jeg synes ikke det er riktig å gjøre den fortettingen som blir bedt om her. Denne fortettingen er i mest voldsom laget, sa Tveter.
– Det er et massivt tiltak. Det vil etter min mening ikke ivareta det særpreget som er viktig her. Ulempen for naboene veier også tungt for min del, sa Fortun.
Kari Palm fra MDG støttet også kommunedirektørens anbefaling, og viste til at området allerede er sårbart for trafikk.
– Med flere ekstra boenheter her og en fortetting vil det bare forverres ytterligere, sa hun.
Fremskrittspartiet ønsket derimot at forslaget skulle få flertall. Kristin Løvaas Gjerde mente fordelene var større enn ulempene.
– Dette er et veldig attraktivt boligområde vi var og besøkte i dag. Det å kunne stykke opp denne eneboligen til hele tre boenheter for kanskje tre familier tenker vi på som positivt, sa Gjerde.
Arbeiderpartiets Thor Sigurd Syvaldsen trakk frem befaringen på stedet.
– Vi endte opp med at dette er et boområde med veldig fint særpreg. Vi ønsker ikke at den skal oppdeles til en tremannsbolig, sa Syvaldsen.
Sett i lys av loven var det nettopp denne avveiningen uenigheten dreide seg om. Tveter, Fortun og Palm vektla ulempene: fortetting, redusert bomiljø-særpreg og økt trafikk. Krogsund, Gjerde og Fremskrittspartiets representanter vektla fordelene: eiendomsretten og muligheten for flere boliger i et attraktivt område. Uenigheten var i praksis en uenighet om fordelene faktisk var «klart større enn ulempene», slik § 19-2 krever.
Befaringen ble holdt 20. august 2026, samme dag som saken kom opp til endelig avstemning i hovedutvalget.
Lars Krogsund, uavhengig representant, fremmet et forslag om å ta klagen til følge og innvilge dispensasjon for ombygging til tremannsbolig.
Han fortalte at befaringen hadde snudd hans egen oppfatning av saken.
– Jeg var veldig usikker før jeg var på befaringen. Men etter å ha sett på arkitekturen de har tenkt å bygge der, som jeg oppfatter passer mye bedre inn enn det som står der i dag, var jeg ikke i tvil om at de må få lov til å gjøre det. Det blir ikke noe svært, digert og ruvende bygg sammenlignet med byggene rundt, sa Krogsund.
Forslaget fikk fem stemmer: Krogsund selv, én fra Høyre, to fra Fremskrittspartiet og én fra INP.
Kommunedirektørens forslag om å opprettholde avslaget fikk åtte stemmer: to fra Høyre, to fra Arbeiderpartiet, én fra KrF, én fra Rødt, én fra MDG og én fra Venstre.
Dermed ble avslaget stående, jf. forvaltningsloven § 33. Klagen sendes nå videre til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus for endelig avgjørelse, jf. forvaltningsloven § 34.
Emelin sier han vil be Statsforvalteren vurdere om saken egentlig burde vært behandlet etter den forrige arealplanen.
– Jeg mener at Statsforvalteren bør vurdere sakshistorikken og om saken egentlig burde vært behandlet i henhold til den forrige arealplanen. Jeg er usikker på om Statsforvalteren kan vurdere selve begrensningene i regelverket, men hvis de kan det, mener jeg de absolutt bør gjøre det, siden disse begrensningene kommer til å ramme flere på sikt, sier han.
Dette er Emelins egen anførsel, ikke en opplagt rettighet. Plan- og bygningsloven § 21-7 femte ledd, som sier at plangrunnlaget på tidspunktet fristen løper ut skal legges til grunn, gjelder i utgangspunktet enkle tiltak i samsvar med gjeldende plan – ikke nødvendigvis saker som krever dispensasjon, slik denne gjør.
Kommunedirektøren har i saksframlegget lagt til grunn det motsatte: at «søknader har ikke vern mot planendringer som skjer etter at søknaden er sendt inn mens saksbehandlingsfristen løper», med henvisning til nettopp § 21-7. Hvilket plangrunnlag som skal legges til grunn, er dermed nøyaktig det spørsmålet Statsforvalteren nå skal ta stilling til.
Naboen i Danvikbakken 3, som ifølge Emelin nektet å gi samtykke til frisiktsonen, har gjennom hele klagesaken gitt sitt syn skriftlig i innspill og tilsvar til kommunen, og disse er gjengitt i denne saken. Han har foreløpig ikke svart på redaksjonens henvendelse. Rektor ved Danvik skole har også hatt anledning til å uttale seg om trafikksikkerhetsaspektene, uten å respondere på vår henvendelse.
Denne artikkelen er skrevet med AI-assistanse basert på faktaopplysninger fra eksterne kilder. Vi strever for å være så nøyaktige som mulig, men feil kan oppstå.
Vi vil gjerne høre fra deg
Har du sett noe interessant, eller har du en historie du mener vi bør skrive om? Send oss et tips – stort eller lite. Du kan også være anonym.
Beriket med data fra
Strømnett
Sju nettprosjekter settes i gang fra 2027, skriver Glitre Nett.
onsdag kl. 10:21
DRAMMEN: På Sundland får barn mat, leksehjelp og fotball etter skolen, mens idrettslag, bedrifter og 60-pluss-spillere fyller hallen resten av uka. Driftsleder Jørgen Røgeberg vil at Talentgården skal være et samfunnstiltak for hele byen – men erkjenner at økonomi og manglende tilbud til enkelte grupper fortsatt er utfordringer.
tirsdag kl. 19:03
I dag starter innflyttingen. Om to uker skal den nye ambulansestasjonen være i full operativ drift med nærmere 100 ansatte og 19 kjøretøy tilknyttet stasjonen.
tirsdag kl. 08:51
