Nesten 250 barn fyller Talentgården hver uke: – Vi skal ikke først og fremst utvikle toppfotballspillere

Lyden av barn i aktivitet trenger inn på møterommet når HALLLO! Drammen møter driftsleder Jørgen Røgeberg i Talentgården.

Bare denne ettermiddagen er barn fra minst sju forskjellige fotballklubber innom anlegget. Noen kommer fra Drammen og Lier, andre helt fra Svarstad og Hallingdal. Enkelte kjenner flere fra før. Andre kjenner knapt noen.

Det er nettopp denne blandingen Røgeberg mener forteller hva Talentgården skal være.

– Her i Talentgården skal vi ikke først og fremst utvikle toppfotballspillere. Vi må gjerne gjøre det også, ikke misforstå meg. Men vi er et samfunnstiltak, forklarer han.

Startet som cageballhall

Talentgården var opprinnelig en cageballhall. Da den daværende virksomheten flyttet til Nydalen i Oslo, tok Strømsgodset over fasilitetene i 2014. Even Jokstad fikk ansvaret for å bygge opp driften som et samfunns- og spillerutviklingsprosjekt.

Røgeberg mener bakgrunnen var enkel: Drammen manglet – og mangler fortsatt – innendørsflater for aktivitet.

– Det er et veldig stort behov for idrettsanlegg i Drammen. Vi henger veldig etter. Bare det å ha et sted på vinterstid hvor man kan tilby aktivitet, spesielt til barn, er veldig ettertraktet, sier han.

Hallen er for liten til at Strømsgodsets A-lag bruker den som ordinær treningsarena. Den er først og fremst tilrettelagt for barn, ungdom og breddeidrett.

Strømsgodset Toppfotball har heller ingen egne organiserte barnelag. Klubbens lagstruktur begynner først når spillerne går inn i ungdomsfotballen fra 13-årsalderen. Fram til da ønsker klubben å samarbeide med de lokale breddeklubbene.

Opp mot 20.000 besøk på et halvår

Talentgården ble utvidet med nye aktivitetsflater og gymsal i desember 2025. Strømsgodset anslo i juli at anlegget hadde hatt mellom 18.000 og 20.000 besøk i løpet av de seks første månedene av 2026.

Etter skoletid er det særlig Fotballakademiet som fyller hallen. Tilbudet har vært drevet siden 2014 og omtales av Røgeberg som Drammens første idrettsfritidsordning.

Nesten 250 barn er nå påmeldt hver uke.

Tilbudet er åpent for alle og krever ikke uttak. Noen av barna kommer til Talentgården i stedet for å gå på SFO. De får mat, tilbud om leksehjelp og fotballtrening med fulltidsansatte trenere. Det er også ansatte som henter barn ved enkelte skoler.

– Det er ikke noe eliteopplegg. Men det er gode treninger, og det er mange som går her fordi de synes det er gøy å spille fotball, påpeker Røgeberg.

Aktiviteten stopper ikke når barna går hjem. Tolv idrettslag har allerede bestilt treningstid gjennom vinteren. I tillegg bruker vennegjenger og bedrifter hallen til trening og sosiale samlinger.

Eldre trener styrke i anlegget, og Talentgården har også gåfotball for personer over 60 år.

– Det handler om folkehelse og om å være et aktivitetssentrum i Drammen for både store og små. Først og fremst for bredden, legger han til.

Ber ambisiøse foreldre ha is i magen

Talentgården får mange henvendelser fra foreldre som ønsker at små barn skal begynne i Strømsgodset. Røgeberg mener interessen for tidlig satsing har økt etter gjennombruddet til spillere som Martin Ødegaard.

Men noe organisert Strømsgodset-lag for de yngste finnes altså ikke.

– Noen foreldre er litt vel ambisiøse på vegne av barna sine. Da prøver vi å si at de må ha is i magen. La guttene og jentene ha det gøy med fotball, oppfordrer han.

Han understreker at barn gjerne må trene mye dersom de selv ønsker det. Samtidig må motivasjonen komme fra barnet – ikke bare fra foreldrene.

For dem som vil satse, kan første steg inn i Strømsgodsets spillerutviklingssystem komme gjennom Eliteakademiet i 11–12-årsalderen. Derfra kan enkelte gå videre til klubbens G13- eller G14-lag.

Nåløyet er trangt. Røgeberg anslår at rundt 14–15 av opptil 120 aktuelle spillere kan komme videre i et slikt uttak.

– Det er vanskelig og tøft. Samtidig ser vi at det ikke alltid er barnestjerna som ender på et A-lag. Det viktigste er å ha den indre motivasjonen til å trene og ikke gi seg, mener han.

Som eksempel trekker han fram drammenseren Amahl Pellegrino. Pellegrino var ikke blant spillerne alle pekte på som 14- eller 15-åring, men slo gjennom i Eliteserien godt oppe i 20-årene og ble senere toppscorer på øverste nivå.

– Selv om du ikke kommer inn på sonelageteller kretslagetsom ungdom, må du bare stå i det, sier Røgeberg.

Skal også være plass til dem som ikke vil bli proff

De fleste barna i Talentgården har ikke nødvendigvis et realistisk mål om å leve av fotballen. Noen drømmer stort, mens andre først og fremst vil spille sammen med en venn.

Det skal trenerne ta hensyn til når barna deles inn etter alder og ferdighetsnivå.

– Fotball er et sosialt spill. Du skal trives, poengterer Røgeberg.

Han bruker fotballskolen i høstferien som eksempel. Dersom tre tiåringer fra Lier melder seg på sammen, er ikke målet å skille dem bare fordi de befinner seg på litt forskjellig ferdighetsnivå.

– Dette er barn som synes fotball er gøy. Da må vi gruppere dem på en måte som gjør at de er sammen med noen de trives med.

Han legger ikke skjul på at trivsel også er viktig for driften. Barn som har hatt det morsomt, kommer gjerne tilbake på en ny fotballskole, melder seg på en cup eller bestiller fotballbursdag i Talentgården.

– Sånn sett er det vinn-vinn. De trives, og vi tjener også på at de ønsker å komme tilbake, forklarer Røgeberg.

Vil at flere jenter skal få satse

Røgeberg mener det har skjedd mye på jentesiden de siste årene. Strømsgodsets kvinnelag rykket opp til 2. divisjon foran 2026-sesongen. Det har gitt jenter i Drammensområdet et tydeligere tilbud dersom de ønsker å satse.

Klubben startet også et eget Eliteakademi for jenter høsten 2022. Da deltok 50 jenter fra 17 klubber på opptakstreningene. Tilbudet ble drevet i flere år, men ble ikke arrangert i 2025.

Røgeberg håper akademiet kan komme tilbake.

– Det fine var at mange likesinnede jenter fikk en egen treningsgruppe. Hvis det bare er et par jenter på hvert lag som ønsker å trene hver dag, kan de fort oppleve at det ikke er så mange som er som dem. Da blir miljøene mindre og mer sårbare, forteller han.

Han forteller samtidig at stadig flere jenter deltar på det åpne Fotballakademiet etter skoletid.

Likevel mener han det fortsatt er forskjeller i hvor mye gutter og jenter blir oppmuntret til å satse. Som eksempel viser han til Vinteraktivitetsserien, hvor breddeklubber spiller treningskamper gjennom vinteren.

På guttesiden kommer påmeldingene ofte tidlig. På jentesiden må han oftere purre klubbene når høsten er godt i gang.

– Hvorfor det er sånn, vet jeg ikke. Men vi kan nok bli flinkere til å la jentene få si at det er lov å satse litt, selv om du er jente, sier Røgeberg.

Forsvarer den norske barnefotballmodellen

Røgeberg mener den norske barneidrettsmodellen har flere styrker. Turneringsreglene til Norges Fotballforbund slår fast at barnefotballen til og med 12-årsalderen skal gjennomføres uten sluttspill og rangering. Dersom det deles ut premier, skal alle få lik premiering.

Det skal også legges vekt på jevnbyrdighet, slik at lag så langt som mulig møter motstandere på omtrent samme nivå.

De yngste spiller treerfotball på små baner, helst med vant eller nett som holder ballen i spill. Det gir flere ballberøringer og mindre tid til å stå stille.

– Ballen går ikke ut, det blir flere touch, og det blir morsommere å spille. Man mener også at det gir bedre utvikling, påpeker Røgeberg.

Han vil likevel ikke gi den norske modellen hele æren for at Norge har fått fram spillere som Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard. Flere av landslagsspillerne har også foreldre som selv har spilt profesjonell fotball.

– Er Haaland blitt god fordi han spilte treerfotball? Sannsynligvis ikke. Er Martin blitt god bare på grunn av den norske modellen? Sannsynligvis ikke. Men jeg tror den kan gjøre at det generelle nivået blir bedre, mener han.

Diskolys, såpebobler og hoppeslott

Talentgården forsøker også å lage tilbud til barn som ikke er klare for organisert fotball.

De siste to vintrene har hallen arrangert fotballdisko for barnehagebarn på enkelte søndager. Da rigges hallen med diskolys, musikk, baller i forskjellige størrelser, såpebobler og hoppeslott.

Det er ingen lag, treningsøkt eller trener som forteller barna hva de skal gjøre. Aktiviteten er fri.

– Fotballdiskoen har blitt megapopulær. Det er en billig inngang, og barna kan bare holde på her, forteller Røgeberg.

Han mener norske barn trenger flere slike «aktivitetslommer» om vinteren.

– Vinteren er lang. Det er lett å bli sittende inne etter skolen eller ikke komme seg ut etter frokost i helgene. Da må vi legge til rette for steder hvor barn kan drive med aktivitet. Det trenger ikke alltid å være ski eller skøyter.

Røgeberg har selv spilt bandy i mange år og forsikrer at han fortsatt er svært glad i skøyter. Poenget hans er at barn må få flere alternativer.

Han ønsker også å frigjøre noen timer i helgene hvor barn kan komme innom hallen uten å melde seg på et organisert tilbud.

– Det kunne vært litt som løkka var i gamle dager. At hallen bare er åpen, og barna kan komme hit og være i aktivitet.

Gratis aktivitet koster også penger

Utfordringen er at strøm, husleie og drift fortsatt må betales.

– Du tjener ikke penger til å dekke strøm og husleie ved å ha gratis og åpen hall. Det er en vanskelig balansegang, forklarer Røgeberg.

Han mener Drammen idrettsråd, idrettslagene og kommunen har blitt flinkere til å etablere åpne haller, særlig på fredagskvelder. Slike tilbud kan gi ungdom et samlingssted og et alternativ til å bli gående ute.

Samtidig håper han det offentlige kan bidra mer dersom private eller klubbdrevne anlegg skal kunne holde åpent uten deltakerbetaling.

Også i de ordinære tilbudene er pris en utfordring. Røgeberg viser til at mange barnefamilier i Drammen har trang økonomi. Samtidig har Talentgården latt prisene for leie av hallen stå uendret i tre år, til tross for økte utgifter.

Gjennom et solidaritetsfond og bidrag fra sponsorer kan klubben dekke deler av kostnaden dersom et barn ønsker å delta på Fotballakademiet, men familien ikke har råd. Barnets fotballferdigheter skal ikke være avgjørende.

– Sliter du med å betale, må du ta kontakt. Da forsøker vi å finne en løsning som gjør at barnet kan være med, sier Røgeberg.

Mangler eget tilbud for barn med funksjonsnedsettelser

På ett område erkjenner driftslederen at Talentgården foreløpig ikke har kommet langt nok.

Anlegget har ikke et eget aktivitetstilbud for barn med funksjonsnedsettelser.

– Det burde vi hatt, innrømmer Røgeberg.

Han viser til at Strømsgodset Idrettsforening på Gulskogen har et lag for personer med funksjonsnedsettelser, og at både dette og andre idrettslag kan leie tid i Talentgården. Men hallen arrangerer ikke selv et fast, tilrettelagt tilbud.

– Det viktigste vi gjør, er å legge til rette for at folk kan være i aktivitet og ha tilbud for alle aldersgrupper. Økonomi og tilgjengelighet er derfor noe vi hele tiden må arbeide med, understreker han.

– Du må synes det er gøy

Til unge drammenserne som drømmer om en fotballkarriere, har Røgeberg et råd – med forbehold om at det kommer fra en mann som selv «ikke kom lenger enn til 5. divisjon».

– Hvis målet er å bli proff, må du trene masse. Du kan ha talent som barn, men hvis du ikke trener, tar de andre deg igjen.

Samtidig mener han treningsmengden gjør én ting helt avgjørende:

– Du må synes det er gøy. Hvis du ikke synes fotball er gøy, må du gjøre noe annet. Du klarer ikke å legge ned det som kreves hvis du ikke liker det du holder på med.

Det er også fullt mulig å gi alt uten å ende som profesjonell spiller, mener Røgeberg.

– Du kan komme så langt som mulig og fortsatt bare bli en ganske god fotballspiller. Det kan være gøy det også.

Foreldre bør gjerne dytte barna ut av sofaen og bort fra skjermen, mener Røgeberg. Men de bør ikke bestemme hvilken aktivitet barnet skal elske.

– Hvis de ikke vil spille fotball, får de gjøre noe annet. Volleyball, basketball, løping, styrketrening eller klatring – de må finne det som trigger dem. Det er ikke noe poeng i å tvinge barn til å spille fotball. Når de blir gamle nok, sier de uansett fra og gjør det de faktisk har lyst til.

Reporter: Mathea Mære Bye

Hele intervjuet med Jørgen Røgeberg kan høres i HALLLO Drammen-episoden 1. september.