Fylkeskommunens store tillitserklæring: – Vi må forvente at bilistene følger med når de kjører

Mange av fylkesveiene i Buskerud er opptil flere hundre år gamle, og flere av dem skal nå merkes som forkjørsvei. Bakgrunnen er at mange sjåfører har vanskelig for å forstå om de kjører inn i et kryss eller en avkjørsel, ifølge ingeniør Mats Flaathen i fylkeskommunen.

Noe ekstra varsel om de nye skiltene blir det ikke. Fylkeskommunen forventer rett og slett at bilistene følger med i trafikken og leser skiltingen.

Utydelige kryss

– Man ser jo i dag at mange av disse veiene ikke alltid er så lett å forstå, spesielt når det kommer til kryss, om det er kryss eller avkjørsel, sier han.

En forkjørsregulering skal gjøre vikepliktsforholdene tydeligere og samtidig bedre fremkommeligheten på enkelte strekninger, forklarer han. Grunnen til at fylkeskommunen kan gå relativt raskt til verks uten forhåndsvarsel, er at de kun setter opp nye skilt, ikke fjerner noe som allerede står der. Et vikepliktsskilt er stort og tydelig nok til at bilistene bør forstå det med en gang, mener han.

Bakgrunnen er trafikkveksten som startet for mange tiår siden. Ifølge Flaathen økte biltrafikken kraftig fra 60- og 70-tallet av, og veier som tidligere hadde lite trafikk kan i dag ha langt flere biler enn før.

Ingen egen ulykkesstatistikk

Buskerud fylkeskommune har ingen egne tall som viser at nettopp disse veiene har hatt mange ulykker på grunn av uklare vikepliktsforhold. I stedet støtter de seg på erfaringer fra andre fylker.

– Man har jo ikke noe ordentlig statistikk på dette, men man har noen rapporter fra andre fylker som har gjort dette, for eksempel i Akershus for 15 år siden, hvor man så at krysskollisjoner gikk ned, sier Flaathen.

Nyere, samlet forskning støtter delvis opp om dette. Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken, utgitt av Transportøkonomisk institutt (TØI), viser norske studier fra etter 1990 en nedgang i ulykker med kryssende kjøreretninger på 40 prosent på forkjørsregulerte strekninger, og en nedgang i det totale ulykkestallet på 14 prosent. Ser man derimot alle studier under ett, også eldre og metodisk svakere undersøkelser uten kontrollgruppe, er bildet mer usikkert: da er ulykkestallet omtrent uendret. I 2025 var det registrert 38.000 skilt 206 Forkjørsveg i Norge, ifølge håndboken.

En vanlig bekymring ved forkjørsregulering er at farten på veien øker. Det avviser Flaathen, med henvisning til de samme rapportene.

– De rapportene vi har sett på viser at fartsnivået generelt ikke øker noe drastisk. Det blir gjerne cirka der hvor det allerede er, sier han.

Strandet budsjett bremser arbeidet

Det finnes ingen fast plan for å gjennomgå hele fylket samtidig. Fylkeskommunen har i stedet prioritert omregulering i forbindelse med omkjøringsveier, der det har vært praktisk å gjennomføre endringen der og da, ifølge Flaathen.

– Det kan nok være at vi kommer til å gjøre det flere steder fremover, men vi har ikke noe konkret på boka nå, fordi dette koster penger, sier Flaathen.

– Vi har dessverre, som mange andre fylkeskommuner og kommuner, et strandet budsjett, så derfor må vi prioritere, sier han.

Vurderer trafikktype og -mengde

Før en vei kan bli vurdert for forkjørsregulering, ser fylkeskommunen først på hva slags trafikk veien har. Noen veier har i hovedsak lokaltrafikk til og fra boliger, mens andre har mer tungtransport.

For å kartlegge trafikkmengden bruker fylkeskommunen tellepunkter, både permanente og mobile, som flyttes rundt for å samle inn data om trafikken på ulike strekninger, ifølge Flaathen.

Slik behandles saken

Prosessen starter med at fylkeskommunen, som eier fylkesveiene, anmoder Statens vegvesen om å endre reguleringen på en strekning. Vegvesenet behandler saken og sender den ut på høring til politiet og berørt kommune, med tre ukers frist. Etter høringen er det Statens vegvesen som fatter det formelle vedtaket om skiltingen, før saken går tilbake til fylkeskommunen for iverksetting.

Ifølge Flaathen tar den byråkratiske prosessen minimum én måned før man eventuelt kan begynne det praktiske arbeidet med å skilte om. Han har selv aldri opplevd reelle innsigelser fra politi eller kommune i høringsrunden.

– Jeg har ikke vært borti en sak selv hvor de ikke har vært enige, så det vet jeg faktisk ikke, sier Flaathen.

Han tror enkelte kan ha forestillinger om at trafikken eller farten vil øke drastisk, eller at ulykkestallet vil gå opp, men opplever ikke at dette blir reist som reelle innvendinger fra høringsinstansene.

– Det kan være sånne argumenter, men det har jeg ikke vært borti selv. Vi har jo tidligere rapporter fra andre fylker som viser at ulykkestallene har gått ned, sier han.

Vurderer overgangen som lite risikofylt

En vanlig bekymring er hva som skjer i overgangsfasen, når bilister som har kjørt den samme veien i tiår plutselig må forholde seg til nye regler. Fylkeskommunen har likevel ikke gjort noen stor risikovurdering av selve omleggingen.

– Det har vi egentlig ikke vurdert som noen stor risiko. Det kan skje misforståelser, men det som gjerne skjer, er at folk bremser og tilpasser seg fordi de er usikre, i stedet for å gasse på, sier Flaathen.

Den største praktiske utfordringen han faktisk peker på, er ikke kollisjon, men at begge parter i et kryss kan bli usikre samtidig.

– Det man kan tenke seg, er at folk som kjører på forkjørsveien fortsatt vil slippe frem dem som egentlig har vikeplikt, slik at begge blir stående stille, sier Flaathen.

– Vi mener at skiltene vi setter opp er tydelige nok. Hadde vi fjernet noe, ville det vært naturlig å vurdere informasjonsskilt, slik man gjør i en anleggsfase. Men her holder det med skiltene, og vi må forvente at bilistene følger med når de kjører, sier han.