Politiattest-avvik i Bevisst Ung skaper bekymring i Drammen

Krever skriftlig redegjørelse

Saken ble satt på sakslisten i samme møte, etter et forslag fra nestleder Turid Solberg Thomassen. Hjemmelen er kommunelovens paragraf 11-3 femte ledd, som gir et folkevalgt organ rett til å ta opp en sak med mindre møteleder eller minst en tredjedel av de møtende medlemmene sier nei. Hovedutvalget stilte seg bak forslaget.

Den skal gi en sammenfatning av svar på politiske spørsmål og vurdere konsekvensene for fremtidig bruk av erfaringskonsulenter hos eksterne aktører.

Ifølge saksframlegget fra Turid Solberg Thomassen skal saken redegjøre bredt: omfanget av kjøpene fra Bevisst Ung og kostnadene ved dem, kommunens oppfølging og kvalitetssikring av tjenestene, og hvilke krav som stilles til politiattest, kompetanse og egnethet hos folk som jobber direkte med barn og unge på vegne av eksterne leverandører. Saken skal også vise hvordan kommunen kontrollerer at kravene følges opp gjennom hele avtaleperioden, også ved bruk av underleverandører og innleide ressurser.

Ett punkt i bestillingen skiller seg ut: forslaget ber uttrykkelig om en redegjørelse for kommunens samarbeid og dialog med politiet i saker knyttet til Bevisst Ung, «herunder håndtering av bekymringer og vurderinger knyttet til mulige kriminelle forhold». Det er ingen bekreftelse på at noe kriminelt har skjedd, men det er et skarpere spørsmål enn den ene politiattesten kommunen har omtalt offentlig fram til nå.

Saken skal videre dekke hvordan de seksten skolene som har brukt Bevisst Ung er fulgt opp i kommunedirektørens gjennomgang, og hvilke læringspunkter og funn gjennomgangen har avdekket.

I tillegg ble det enstemmig vedtatt at det skal legges frem en egen sak om bruk av erfaringskonsulenter hos eksterne aktører generelt. Den skal vurdere dagens rutiner, kontrollmekanismer og anskaffelsespraksis.

Saken er ventet i oktobermøtet, men kommunedirektøren signaliserte at mer tid kan bli nødvendig.

Kommunen har allerede gradvis faset ut bruken av Bevisst Ung og bygget opp egne tiltak i egen regi, blant annet mestringsarenaen EXMA Driv og et beredskapsteam. Bakgrunnen var endrede behov i ungdomsmiljøet, i tillegg til bekymringene om erfaringskonsulentenes bakgrunn.

Bevisst Ung har vært brukt av seksten skoler i Drammen de siste fem årene, i varierende omfang. I 2025 var det i hovedsak fire skoler som fortsatt benyttet ordningen. Til sammen har åtte erfaringskonsulenter jobbet i Drammensskolen, med ulik bakgrunn: to pedagoger, en sosionom og flere med helsefaglig bakgrunn.

Avviket kommunen viste til, ble avdekket av Bevisst Ung selv i 2023 og gjaldt én politiattest. Bevisst Ung har i etterkant dokumentert overfor kommunen at alle andre ansatte som har hatt oppdrag i Drammensskolen, har levert politiattest.

Kommunen har også kontaktet foreldre som har hatt barn med Bevisst Ung som individuelt tiltak. Tilbakemeldingene viste en klar overvekt av positive erfaringer, særlig knyttet til at konsulentene bygget gode relasjoner til elevene. Samtidig etterlyste noen foreldre mer pedagogisk kompetanse blant konsulentene, jevnere kvalitet på rapporteringen og mindre personavhengighet. Noen elever opplevde det også som utrygt å møte elever fra andre skoler i Bevisst Ungs lokaler.

– Dette er en veldig alvorlig sak. Vi har brukt ganske mange millioner på Bevisst Ung i løpet av noen få år, sa Kristin Løvås Gjerde (FrP) i debatten.

– For meg fremstår det ikke som om kommunedirektøren får de samme tilbakemeldingene som vi politikere gjør, og det gjør meg litt redd for ytringskulturen i kommunen, la hun til.

Full gjennomgang av politiattester

Kommunen har igangsatt en full gjennomgang av praksisen for politiattester i oppvekstsektoren. Bakgrunnen er et nasjonalt tilsyn i nærliggende kommuner der fire av fem fikk avvik.

Målet med gjennomgangen er å vurdere om kommunen selv kan få fremlagt og registrert politiattester, også for ansatte hos eksterne leverandører.

Drammen har ikke selv vært del av dette tilsynet, men Thomas Sola Larsen, direktør for oppvekst i Drammen kommune, viste til at erfaringene derfra tas med i det videre arbeidet. En egen arbeidsgruppe, der blant annet kommuneadvokaten deltar, skal utrede handlingsrommet en kommune har til å be om politiattest for personer som ikke er direkte ansatt i kommunen.

– Det ville vært trygt for oss alle om vi hadde en egen mulighet til å få fremlagt politiattestene når det kommer noen som skal jobbe med barna og de unge våre, sa Sola Larsen, som samtidig understreket at det i dag er arbeidsgiveren, ikke kommunen, som har ansvaret for å innhente attesten.

Full tillit til Strømsø-ordningen

I kontrast til bekymringene rundt Bevisst Ung fikk utvalget en positiv orientering om kommunens egne erfaringskonsulenter i områdesatsingen Knutepunkt Strømsø. Denne ordningen ble tydelig skilt fra Bevisst Ung-saken.

Ordningen har utvidet fra ett til tre årsverk siden juni 2025. En forskningsrapport fra USN fra 2023 viser mange positive erfaringer, og flere partier uttrykte full tillit til ordningen.

Ordningen har i dag fire erfaringskonsulenter, to kvinner og to menn, med bevisst ulik bakgrunn. To er i gang med bachelorutdanning, én har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og én har økonomiutdanning fra USA. Koordinator for områdesatsingen, Karianne Anette Hansen Bjørnbakk, viste til at forskningsmiljøet kommunen samarbeider med, trekker fram nettopp det å ta utdanning parallelt med jobben som en styrke.

Konsulentene samarbeider blant annet med familieteam, skolehelsetjenesten, NAV, barnevernet, BUP og kriminalomsorgen. Bjørnbakk fortalte også at konsulentene kjenner på et dilemma ved å bære hettegensere merket «erfaringskonsulent».

– De føler at de blir identifisert med noe veldig negativt, og de har hatt behov for at jeg skulle understreke overfor dere at vi ikke er en institusjon, sa hun.

Ressursenhet i barnehage vedtatt

Utvalget debatterte opprettelsen av en egen ressursenhet for barnehage, en sak kommunestyret selv hadde bedt om for å få bukt med overforbruket av vikarbyråer. Tall lagt fram i junimøtet viste at mange barnehager brukte langt mer på innleide vikarer enn budsjettert.

Kommunedirektørens innstilling gikk ut på å ikke opprette en egen ressursenhet nå, men i stedet la hver barnehage bygge opp egne ringelister med faste vikarer, støttet av oppfølgingssystemet GAT. Ordningen skal evalueres om et halvt år.

Arbeiderpartiet ville heller ha det partiet mente var kommunestyrets opprinnelige bestilling, kalt alternativ én: en sentral enhet med fast ansatte vikarer.

– Vi mener oppriktig at det er bedre å ha en egen kommunal ressursenhet med fast ansatte enn vikarer, fordi de kjenner barna og rutinene bedre. Det kan også få ned sykefraværet, sa Ruth Gabiri (Ap).

Rødt støttet Arbeiderpartiets forslag, men var tydelig på at partiet helst så en enda kraftigere løsning.

– Vi ønsker primært en variant av modell sju, som fører til økt bemanning. Men rammene til barnehagene er ikke på plass for å få til det, sa Hans Petter Delfine (Rødt). Han pekte også på at Fagforbundet, i motsetning til Utdanningsforbundet, ønsker seg en egen ressursenhet.

Venstre, som selv har vært pådriver for en ressursenhet, endte likevel på kommunedirektørens side.

– Vi blir satt litt i skvis her, fordi vi har programfestet at vi skal høre på Utdanningsforbundet, som ikke ønsker denne vikarpoolen, sa Camilla Ulsund (Venstre). Hun stilte samtidig spørsmål ved hvorfor kommunen ikke heller ansetter faste stillinger direkte i barnehagene, framfor å bruke store summer på vikarbyråer.

Høyre, FrP og KrF støttet kommunedirektøren, og pekte på at administrasjonen har levert et grundig beslutningsgrunnlag som bør få virke før en eventuell ny organisasjonsmodell bygges opp. KrFs representant beregnet at én til to ekstra ansatte per barnehage, slik partiet ønsker på sikt, trolig vil koste rundt 70-80 millioner kroner, og etterlyste mer statlige midler til kommunene.

Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med stemmene til Venstre, Høyre, FrP og KrF, mot Rødt og Arbeiderpartiet.

Norskopplæring og karriereveiledning

Utvalget behandlet også kommunens ansvar for norskopplæring til innvandrere uten rett til opplæring. Kommunedirektørens forslag, modell to, med koordinering gjennom frivillighetssentralene, ble enstemmig vedtatt sammen med et tilleggsforslag om evaluering av modellen.

Ana Maria Silva Harper (Venstre) pekte på at det finnes statlige midler kommunen kan søke til norskopplæring, blant annet til nettbaserte kurs i regi av frivillige organisasjoner, og ba om at dette tas med i det kommende budsjettarbeidet.

Videre ble det vedtatt å videreutvikle faget utdanningsvalg og karriereveiledning, etter innspill fra ungdomsrådets leder. Venstre og Arbeiderpartiet gikk sammen om et tilleggsforslag om at elevene skal få utvidet kunnskap om arbeidslivet gjennom praksis, jobbskygging og bedriftsbesøk, og at faget skal gi konkret trening i jobbsøking og CV-skriving.

– Dette faget skal bidra til at elevene får en mestringsfølelse, ikke bare bli forklart hvordan et jobbintervju fungerer, men faktisk trene på det, sa Ruth Gabiri (Ap). Hun pekte på at dagens unge møter et tøffere arbeidsmarked enn tidligere generasjoner, med mennesker med mastergrad som ikke kommer inn i arbeidslivet.

Høyre støttet innholdet i tilleggsforslaget, men ønsket ikke samme detaljeringsgrad vedtatt administrativt. Partiet trakk fram fire punkter som spesielt viktige: kompetansekrav til rådgivere fra 1. oktober uten tilbakevirkende kraft, mer praktisk kunnskap slik ungdomsrådet har etterlyst, at faget blir timeplanfestet, og at kommunen henter inn statlige tilskudd til satsingen.

Begge forslagene ble vedtatt enstemmig.

Andre saker

Evalueringen av mestringsarenaen EXMA Driv for driftsåret 2025-2026 var positiv. Kristin Løvås Gjerde (FrP) spurte kommunedirektøren om det er plass til flere elever i dagens lokaler dersom tilbudet skal styrkes ytterligere i økonomiplanen. Kommunedirektøren svarte at det må undersøkes nærmere, siden EXMA Driv nylig har leid en ekstra etasje og samtidig skal ta imot elever fra mellomtrinnet. Utvalget vedtok at følgeforskningen fra USN skal legges fram for hovedutvalget når den er ferdigstilt.

Utvalget vedtok kommunedirektørens høringssvar om kommunale botiltak med døgnbemanning, en ny type tilbud som nå er ute på høring. Kristin Løvås Gjerde (FrP) fremmet et tillegg på vegne av posisjonen: Drammen kommune forventer at de finansielle konsekvensene for stat og kommune avklares ytterligere, og har en klar forventning om at det statlige bidraget må være betydelig dersom kommunale botiltak med døgnbemanning skal opprettes. Bekymringen var at slike botiltak er en annen type tilbud enn det Bufdir selv dekker gjennom barnevernet, og at kommunen kan sitte igjen med regningen for plasser staten egentlig skal betale for. Tillegget ble vedtatt enstemmig sammen med høringssvaret.

Et høringsutkast om skoledager og fridager for skoleårene 2027/28 og 2028/29 ble enstemmig vedtatt lagt ut til høring, med et innspill fra Utdanningsforbundet om å flytte planleggingsdagen 18. mai til dagen etter Kristi himmelfartsdag. Terje Normann Jørgensen (FrP) pekte på at 2027 ellers er et år med få røde dager, og at forslaget gir familier en ekstra langhelg.

Samarbeidspartiene støttet videreføringen av det kommunale forebyggingsprogrammet for 2026, med tiltak for tidlig innsats, foreldrestøtte og oppfølging av gravide, småbarnsfamilier og unge for å forebygge utenforskap. Frode Falk (Høyre) understreket likevel at handlingsrommet i 2026 er begrenset, fordi midlene i stor grad er bundet opp i stillinger og tiltak som allerede finnes. Et større politisk handlingsrom ventes først i saken om prioriteringer for 2027. Forslaget ble enstemmig vedtatt i tråd med kommunedirektørens innstilling.

Årsrapporten for idrettsfritidsordningen (IFO) for 2025 viser varierte og inkluderende tilbud i det første året med samarbeidsavtaler mellom kommunen og idrettslagene. Jørn Andreassen (Høyre) berømmet samarbeidet, men pekte på læringspunkter fra et tilsyn våren 2026: en felles forståelse av arbeidet med trygt og godt miljø, styrket internkontroll og dokumentasjon, og enklere rutiner for rapportering og fakturering. Rapporten ble enstemmig tatt til orientering.

I høringssvaret om tilskudd til inkludering av barn og unge pekte Høyre på at Drammen får en lavere tildeling enn tidligere, når Bufdir legger om tilskuddsordningen og flytter midler over til det nye kommunale forebyggingsprogrammet. Ana Maria Silva Harper (Venstre) støttet høringssvaret og var enig i at kommunens rolle bør styrkes, siden det er kommunen selv som kjenner lokalbefolkningens utfordringer best. Saken ble enstemmig tatt til orientering.

Avslutningsvis ble to lokale forskrifter, om tilskudd til private barnehager og om rapportering i private barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager, enstemmig vedtatt lagt ut på høring. Begge skal til andregangsbehandling etter at blant annet PBL har uttalt seg.