Kulturarvforum Drammen: Her samles arvingene til historien

Rundt 45 lag og foreninger deltok da Kulturarvforum Drammen arrangerte Kulturarvfestivalen ved Tollboden på Tangenkaia søndag. Det fortalte leder Bror Meyer i podkasten til HALLLO Drammen torsdag.

– Alt er jo egentlig en kulturarv, sier han.

Blant utstillerne var Skoger Bondelag, med dyr og bønder, i tillegg til knivmakere, husflidforeninger, en rosemalerklubb, hagelag, veteranforeninger og quiltelag. Meyer sier tilbakemeldingene fra publikum var udelt positive, og mener dette var noe folk hadde savnet.

Festivalen var en del av de landsomfattende Kulturverndagene, som markeres i hele Norge fra 5. til 13. september med rundt 370 arrangementer og 70 000 besøkende, ifølge Drammen kommune. Årets tema er «Kulturarv i fare», det samme som Meyer selv trekker fram i intervjuet.

Men festivalen er bare det mest synlige Kulturarvforum Drammen gjør. Organisasjonen jobber året rundt, med flere prosjekter og utfordringer den ønsker å løfte.

Fra sju historielag til eget forum

Ifølge Meyer oppsto idéen til forumet for to-tre år siden. Den kom gjennom samarbeidet «Drammen kan», mellom de sju historielagene i Drammen, fra Berger til Eiker, og kultursektoren i Drammen kommune.

– Vi dannet noe som heter Drammen kan, for å se hva vi kan gjøre sammen, som å dele kalender. Det var en veldig bra respons på det, sier Meyer.

Responsen var så god at gruppen gikk videre og etablerte et eget forum, etter modell fra Oslo og andre byer som allerede har fått det til.

– Vi savner det litt i media. Før kunne vi sette inn en annonse i avisen. Vi har veldig mange medlemmer, og de har en voksen skare, sier Meyer.

I juni fikk arbeidet også en offisiell anerkjennelse. På Facebook-siden sin skrev forumet 4. juni at de mottok hedersprisen for byutvikling under arrangementet INNSIKT 26, på vegne av alle historiefortellerne i regionen.

«Kulturarven vår, representert gjennom historiske miljøer og fortellinger, skaper autensitet, sjel, fellesskap og attraktivitet», skrev forumet i innlegget.

Skal samle kreftene

Bak forumet ligger tanken om at lag og foreninger skal få en felles stemme overfor kommunen og offentlige etater, ifølge Meyer.

– Men hva kan vi samarbeide om, spør Meyer, og nevner blant annet fellesmagasiner og arkiver som en løsning når nøkkelpersoner faller fra eller uhell som brann rammer samlinger.

Han peker også på at mange lag sliter med å få folk til å ta styreverv, selv om det er lett å få tak i frivillige til selve aktivitetene.

– Det er ikke noe problem å få frivillige som har vært medlem. Men nei, de vil ikke ta noe verv, sier han.

Mangel på egnede lokaler er et annet problem som går igjen. Meyer trekker fram at Drammen Historielag har et eget hus i gamle Strømsø skole. Der leier blant annet Drammen viseklubb øvingslokale hver mandag, og huset leies også ut til andre lag og foreninger i helgene, nesten som et lite kulturhus, ifølge Meyer.

– Det er noe av det mange lag og foreninger sliter med, å ha et sted å være til en rimelig leie, sier han.

Etter festivalen håper Meyer forumet får enda flere medlemmer og et bredere styre, som i dag er representert fra Berger til Mjøndalen.

– Det er jo et av målene våre, at vi blir hørt av kommune og andre offentlige etater, sier han.

150 blå skilt og en digital vandring

Meyer leder også Drammen Historielag, og trekker fram byens blåskiltordning som et annet kulturarvprosjekt forumet ønsker å satse videre på.

Rundt 150 bygninger i Drammen, blant dem Norges Bank og Drammen stasjon, har fått et blått skilt som forteller om historien til stedet.

Nå utvikles ordningen videre gjennom appen Guide to Go, i samarbeid med Drammen kommune. Appen bruker posisjonen din til å sette deg på en guidet vandring mellom skiltene, og ble lansert nettopp under årets festival på Tangenkaia.

– Der ligger alle de blå skiltene inne, men dette skal vi bygge ut med skulpturer og andre spesielle ting. Du kan gå eller sykle ruten, og du kan velge språk, noe som er fint for alle turistene som er innom byen, sier Meyer.

Kulturarv og integrering

Meyer knytter kulturarv direkte til integrering, i en by med mange innbyggere som ikke er etnisk norske.

– Skal du få til en god integrering, så må du forstå kulturarven til alle, sier han.

Han advarer samtidig om at rask vekst kan svekke lokal identitet.

– Vi kan miste rett og slett hvis Drammen vokser for fort, så kan det være noe av identiteten, sier Meyer.

Drømmer om et ordentlig museum

Da Meyer ble bedt om å velge én ting han kunne redde i Drammens kulturarv for godt, svarte han: et aktivt Drammens museum.

– Drammens museum gjør en kjempefin jobb. De er aktive og synlige i byen, sier han.

Han viser til at museet nå pusser opp Gulskogen gård, og at de etter hvert også skal starte med Austad.

– Det å få til et ordentlig Drammens museum, kanskje med en avdeling som viser mangfoldet Drammen har hatt og har, det hadde vært en drøm, sier han.

Slik kan du bidra selv

Lag og foreninger kan bli medlem i forumet så lenge de er opptatt av kulturarv. Privatpersoner oppfordres til å ta kontakt med sitt lokale historielag.

– Ta bilder, besøk familien, snakk med bestemødrene dine. Har dere fotoalbum, få skrevet bak på bildene hvem det er, før noen dør, sier han.

Et konkret eksempel han trekker fram, er bunadssølv. Med høye sølvpriser opplever forumet at folk selger gamle sølvsmykker til oppkjøpere og gullsmeder for å få dem smeltet om.

Lytt til podkast-episoden der blant annet Bror Mayer er gjest hos reporter Mathea Mære Bye: