Kinodirektøren har løst koppholder-krangelen: Høyre side er min

Administrerende direktør Heidi Palm Sandberg har bakgrunn som filmprodusent. Hun jobbet fem år som produsent i Qvisten Animation med familiefilmer laget for kino, og åtte år med filmfestivaler før det.

– For meg er det kanskje enda mer riktig å være den som legger til rette for at vi kan vise det ferdige produktet, og finne de rette knaggene og gode måter å formidle filmene på, sier Sandberg.

Ser filmene i forkant

Kinosjefer i Norge møtes fem til seks ganger i året for å se kommende filmer i forkant, forteller Sandberg. Da ser de mye film på kort tid, gjerne fra tidlig til sent i tre dager.

– Da får vi tatt et sånt skikkelig innhogg i porteføljen framover, for å ligge litt i forkant, planlegge rundt eventer og markedsføring og finne de lokale knaggene, sier hun.

Selv anslår hun at hun ser to til tre filmer i uken i snitt, ofte hjemme på kveldstid etter en dag med kontorarbeid.

Finner de lokale knaggene

Strategien handler om å gjøre hver filmvisning til noe mer enn bare film. Drammen kino tilbyr 170 visninger i uken, og for nesten hver eneste filmtittel som settes opp, jobber Sandberg aktivt med å finne samarbeidspartnere.

– Nesten for hver eneste filmtittel vi skal sette opp, så jobber jeg aktivt rundt hvem er det jeg kan invitere inn, hvem er det jeg kan koble på, sier hun.

Blant arrangementene er en polsk filmhelg i september og en tyrkisk filmhelg i slutten av oktober. Nylig arrangerte kinoen også en ukrainsk filmhelg. Siste helga i januar er det klart for Elveskrekk-festival.

– Drammen er en sammensatt by, og jeg synes det er viktig at de som bor her kan se filmer på sitt eget språk. Tenk deg å komme fra et land der du har muligheten til å ta med barna dine og se en barnefilm på morsmålet som prates hjemme, sier Sandberg.

– Vi har en vanvittig lang liste med ulike folk vi samarbeider med i løpet av et år, sier Sandberg.

Regissørbesøk og gjester

Sandberg jobber aktivt for å hente inn gjester som kan sette filmene i en større sammenheng.

– Vi jobber generelt med å få inn flest mulig gjester for å sette filmen i kontekst, sier hun.

Kvelden før intervjuet hadde kinoen besøk av regissør Erik Poppe. Utover høsten kommer også regissørene bak filmene Drapet på Benjamin Hermansen og Butterfly. I forbindelse med filmen Fjord, som handler om barnevern, arrangeres det egen panelsamtale.

Kinoen har også booket et mer uventet innslag: en ung sjakkspiller skal spille simultansjakk mot ti motstandere i kinoens lokaler, i forkant av en visning med sjakktema.

Ikke konkurranse, men samarbeid

Med begrensede markedsføringsbudsjetter mener Sandberg at samarbeid er nøkkelen til å nå ut.

– Vi har ikke kjempestore markedsføringsbudsjetter egentlig. Men hvis man kan jobbe sammen om å løfte fram filmer og arrangementer, så kommer man mye lenger innafor de rammene man har, sier hun.

Dette gjelder også mellom kinoer landet rundt.

– Vi i kinobransjen er faktisk veldig rause med å dele med hverandre, så det er ikke konkurranse sånn sett, sier Sandberg.

Delt eierskap gir fordeler

Drammen kino ble skilt ut som eget aksjeselskap i 2001, etter tidligere å ha vært en del av kommunen. I dag er selskapet eid i fellesskap av Nordisk Film og Drammen kommune.

– Vi får det beste fra to verdener ved å ha et sånt delt eierskap, sier Sandberg.

Eierandelene er 33,3 prosent til Drammen kommune og 66,7 prosent til Egmont AS, som eier Nordisk Film Kino, ifølge Proff.no.

Det delte eierskapet har levert resultater den siste tiden. I 2025 gikk Drammen kino med to millioner kroner i overskudd, mot et underskudd på en halv million kroner året før, det dårligste resultatet på 20 år, ifølge Drammens Tidende. Samme år vant kinoen «Hugo-prisen», som ifølge bransjeorganisasjonen Film & Kino er den gjeveste utmerkelsen for kinodrift i Norge.

– Andre kinoer er ikke i nærheten av å klare det som Drammen kino klarer. Det kommer ikke av seg selv, det er planmessighet, aktivitet og innsatsvilje, sa styreleder Jane Oslington Strande da resultatene ble lagt fram for politikerne i mars, ifølge avisen.

Ny horrorfestival i mørketiden

Elveskrekk er navnet på kinoens nye satsing: Drammens egen horrorfestival, som arrangeres for første gang siste helg i januar.

– Elveskrekk er Drammens nye horrorfestival. Drammens publikum er veldig glad i horrorfilm. Det er faktisk noe av det som går aller best på kino i Drammen, sier Sandberg.

Festivalen skal ikke bare vise film, ifølge direktøren.

– Vi skal være rundt om på alle kulturarenaer i Drammen, eller i hvert fall så mange vi får til. Da er det kunst, teater, dans og litteratur, sier hun.

Tidspunktet er bevisst valgt.

– Vi kjører på siste helga i januar. Da er det mørkt og trist og kaldt allerede, så da rører vi litt ekstra rundt i den gryta, sier Sandberg.

Selv innrømmer hun at hun er «litt pinglete» av natur når det gjelder skrekkfilm, men at arbeidet med festivalen har gitt henne ny glede av sjangeren.

– Jeg er litt i ferd med å bli bitt av basillen selv, selv om jeg tidligere har tenkt at det blir i overkant skummelt for meg, sier hun. Elveskrekk er organisert som et eget selskap, der Sandberg selv er styreleder, ifølge Proff.no.

Kamp mot mobilen i salen

En annen side av jobben handler om å holde publikum til stede i filmen, og ikke i mobilen.

– Vi jobber veldig aktivt med å begrense mobilbruk her, sier Sandberg.

Bakgrunnen er tilbakemeldinger fra publikum.

– Vi ser jo i tilbakemeldinger fra kunder at folk irriterer seg litt over hverandre. Sitter noen med en lysende skjerm like ved deg, ødelegger det opplevelsen, sier hun.

Kinoen ber ansatte gå inn i salen og minne folk om å legge bort telefonen, og direktøren vurderer nå et fysisk tiltak.

– Jeg driver faktisk og undersøker mulighetene for å ha sånne sorte bokser som ikke tar inn mobilsignaler, ved hvert sete. Da er det en terskel der, og det blir hakket enklere å la mobilen ligge, sier hun.

NRK-kommentator Birger Westmo har tatt til orde for at kinoene har blitt for opptatt av arrangementer rundt filmene, og stilt spørsmål ved om det ikke holder med bare en god film. Sandberg mener det gjør det for mange, men peker på konkurransen fra strømmetjenestene.

– For å møte konkurransen fra sofaen er det viktig at kinoene kan tilby noe mer på en god del visninger, sier hun.

Kinoen har også funnet en annen løsning for å holde ro i salen: ringeklokker.

– Vi har faktisk også installert ringeklokker i salene, sånn at folk, hvis de ikke har lyst til å ta det opp selv, kan få ringt på uten å forlate salen, sier Sandberg.

Det samme gjelder ved inngangsdørene, der det sitter en knapp de fleste ikke har lagt merke til.

– Det er jo litt kjedelig å måtte gå fra filmen og ødelegge sin egen filmopplevelse. Da kan man ringe på oss, så kommer vi og ordner opp. Kanskje vi synes det er litt rart om du ringer om popkornet, men det er lov det også. Vi er her for å hjelpe, sier hun.

Kinoen som ekstra stue

For Sandberg handler suksessen om å skape et sted der folk i Drammen føler tilhørighet, blant annet gjennom gratis kinokvelder som samler rundt 200 ungdommer.

Ifølge bransjenettstedet Film & Kino startet ungdomskinoen høsten 2023, med 50 000 kroner i støtte fra Drammen kommunes solidaritetsfond, i samarbeid med organisasjonen Norwegian Youth Centre og erfaringskonsulent Viktor, som selv har bakgrunn fra gatemiljøet. Allerede fra første visning var salen med 100 seter full, og i løpet av den første høsten kom over 1 200 ungdommer på tolv visninger.

Kommunestyret har senere vedtatt å gi tiltaket 500 000 kroner i årlig støtte fram til 2026. Ifølge Drammens Tidende har flere andre kinoer i landet kopiert konseptet.

– Alle som bor i Drammen skal kjenne at det er sin kino. Nesten som en sånn ekstra stue hvor de føler seg hjemme, sier hun.

I tillegg til ungdomskinoen har Drammen kino seniorkino alle hverdager, en møteplass Sandberg setter pris på.

– Jeg ser folk kommer alene og kanskje har det som den sosiale aktiviteten den dagen. Det er veldig fint, sier hun.

Kinoen satser også på komfort. Flere gullseter er på vei inn i salene, fordi de selges først på nesten alle visninger.

– Det er ikke bare jeg som liker gullsetene. Vi merker det på publikum også, sier hun.

Koppholder-spørsmålet på slutten

Helt til slutt i podkastintervjuet kommer et spørsmål Sandberg selv har lurt på: hvem har egentlig retten til koppholderne i kinosalen, siden det sitter to ved hver plass?

– Det er jo koppholdere på begge sidene på endene også. Så det er teknisk sett en koppholder for mye per rad, sier hun.

Noe fasit finnes ikke, ifølge kinodirektøren.

– Hvis jeg skulle sagt hvilken side som er mest naturlig for meg, så er det den høyre som er min, akkurat som at det er der kniven er i bestikket. Men jeg tror ikke nødvendigvis det er noe som er riktig her, sier hun.

Sandberg mener løsningen som regel finner seg selv, og at det er helt greit å avtale med sidemannen før filmen begynner.

– Det er lov å prate med naboen. Man skal tross alt sitte ganske nært hverandre, og kanskje både le og gråte og oppleve ting sammen, sier hun.

Hun trekker også fram kinoopplevelsen som en motvekt til en hektisk hverdag.

– Det å se kino blir viktigere og viktigere fordi vi trenger hjelp til å skru av verden utenfor, sier Sandberg.

– Filmfulness, film mindfulness, det er noe i det at den tilstedeværelsen, det trenger vi.

Hør dette intervjuet som podkast: