3.500 uten rett til norskkurs – nå skal frivillige ta jobben

Gapet i tallene

Det var Jorunn Staavi Larsen, kommunalsjef for kultur, idrett og frivillighet i Drammen kommune, som la tallene på bordet i hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet tidligere denne uka. De viser et tydelig gap mellom hvor mange som trenger norskopplæring i kommunen, og hvor mange som har rett på det.

Tallene er anslag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for perioden 2020–2026, og gir ifølge saksframlegget «ikke eksakte tall» på hvor mange som faktisk kan være aktuelle for et frivillig norsktilbud.

Tallet sier heller ikke noe om hvor mange av de 3.500 som bare oppholder seg midlertidig i Norge, siden plikten til opplæring bare gjelder de som søker permanent opphold.

De som faller utenfor denne retten, er ikke én ensartet gruppe. Det kan være arbeidsinnvandrere fra EØS-land, familiegjenforente til arbeidsinnvandrere, personer som har brukt opp retten til gratis norskopplæring, eller innbyggere med lang botid som fortsatt trenger å styrke norsken, ifølge orienteringen i hovedutvalget.

Saken kommer fra et annet utvalg

Det er ikke Hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet som har fattet noe vedtak her. Beslutningen ligger hos Hovedutvalget for oppvekst og utdanning, som behandlet saken 10. september.

Bakgrunnen er enda eldre: i sak 6/26, om søknad om ekstern finansiering til norskopplæring for voksne innvandrere, vedtok Hovedutvalget for oppvekst og utdanning 4. februar 2026 å be om en ny sak som utreder hvordan kommunen kan samarbeide med eksterne ideelle og frivillige organisasjoner om norskopplæring for innvandrere uten ordinære rettigheter. Denne saken er svaret på den bestillingen.

Larsen orienterte likevel Hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet, fordi gjennomføringen av tiltaket berører hennes eget tjenesteområde, frivilligheten, selv om det formelt er et annet utvalg som eier saken. Møteleder pekte selv på dette i møtet: det er greit at også frivillighetsutvalget blir orientert, selv om det ikke er dette utvalget som har fattet vedtaket.

Selve vedtaket fra Hovedutvalget for oppvekst og utdanning slår fast at Drammen kommune skal legge til rette for samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner som allerede tilbyr, eller ønsker å etablere, norskopplæring og språktrening for voksne innvandrere utenfor de ordinære opplæringsrettighetene. Koordinert samarbeid og faste møteplasser skal ligge til grunn for arbeidet.

Kommunen skal bidra med informasjonsdeling, samordning og tilrettelegging, blant annet ved å stille kommunale møteplasser og lokaler til disposisjon når det er praktisk mulig, og ved å veilede organisasjonene om tilskuddsordninger de kan søke på.

Da saken var oppe til behandling i Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 10. september, ble kommunedirektørens forslag vedtatt enstemmig. Jørn Andreassen (Høyre) fremmet på vegne av Høyre, FrP og KrF et tilleggsforslag om at hovedutvalget skal få en statusrapport om bruken av modell 2 våren 2027. Også tilleggsforslaget ble vedtatt enstemmig.

Hvem holder språktilbudet i gang?

For dem som ikke får plass i introduksjonsprogrammet, er det frivillige organisasjoner i Drammen som holder språktilbudene oppe.

Ifølge saksframlegget har flere organisasjoner de siste årene fått støtte gjennom ordningen Kompetansepluss frivillighet til nettopp dette, blant dem Bidra, Filadelfiakirken Drammen, Drammen sanitetsforening og Det tyrkiske trossamfunnet i Drammen og omegn.

Drammen kommune har seks frivilligsentraler, fordelt på ulike deler av kommunen. Frivilligsentralene i kommunen skal ifølge forslaget få en koordinerende rolle, som bindeledd mellom kommunen og organisasjonene som driver språktrening. Selve norskopplæringen for dem som har lovfestet rett, foregår i regi av voksenopplæringen i Drammen kommune.

Samordning uten nye kroner

Løsningen kommunedirektøren legger fram, skal gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Innholdet er bedre koordinering mellom kommunen og de frivillige som allerede driver tilbud.

– Kommunedirektøren anbefaler denne. Det tenker kommunedirektøren at det styrker samarbeid mellom aktørene. Det gir en bedre oversikt over tilbudene. Det gir også synlighet og frivillighetens selvstendighet, sa Larsen.

Med det mente Larsen at ordningen skal gjøre tilbudene mer synlige, samtidig som organisasjonene beholder selvstendigheten sin.

Organisasjonene skal fortsatt drive undervisningen selv.

Samordningen gir ikke flere plasser i introduksjonsprogrammet – den skal gjøre de eksisterende tilbudene lettere å finne.

Kan bli sentralisert

Kommunen ser for seg at tilbudene kanskje kan organiseres på tvers av bydeler, framfor at hver del av kommunen driver sine egne ordninger. Dette er under utvikling og ikke en besluttet strategi.

– Nå har vi jo akkurat fått dette vedtaket, men vi tenker jo at vi må samordne dette her, fordi dette er tilbud som kan være mer kommuneovergripende, og kanskje holdes på et sentralt sted, sa Larsen.

Politikerne vil vite hvem som gjør hva

Roger Thomas Volden (Høyre) ville vite hvem som konkret skal gjøre jobben.

– Som praktisk gjennomføring, er det daglig leder i de forskjellige frivillighetssentralene som skal få denne oppgaven med å koordinere litt rundt dette her? spurte Volden.

– Da er det daglig leder som skal koordinere det med Lions, Kiwanis, altså sånn type organisasjoner. Og så skal man koordinere det på kommunenivå også, svarte Larsen.

Svaret var dermed at det er de daglige lederne ved de seks frivilligsentralene som skal holde i trådene lokalt, mens kommunen samordner på toppen.

Inger Jønnes (Arbeiderpartiet) stilte spørsmål ved fagligheten i opplegget.

– Jeg tenker at det bør ha en viss form for faglighet og profesjonell norskopplæring, og jeg vet ikke om alle frivilligsentralene representerer det. I hvilken grad samarbeides det med voksenopplæringen, som har dette som hovedfagfelt? spurte hun.

– Takk for et veldig relevant spørsmål. Som sagt har vi akkurat fått vedtaket, så vi har ikke satt i gang ennå med dette her. Dette er helt nytt for oss, men vi mener at frivilligsentralene skal være et sted som skal koordinere tilbudene, mens det er de frivillige organisasjonene som selv må søke om støtte og lage pedagogiske opplegg. Men vi tar det med oss videre. Det kan være nyttig å samarbeide, eller se på å få noen tips fra voksenopplæringen her. Og det kan sikkert være nyttig for flere av dem som søker om støtte og skal organisere disse tilbudene også, svarte Larsen.

Noen kobling til voksenopplæringen er altså ikke på plass. Larsen lovet å ta spørsmålet med videre.

Volden ba henne bekrefte hvor grensen for kommunens ansvar ligger.

– Sånn jeg oppfatter tilbudet, er dette utover de lovpålagte tjenestene. Kommunen er ikke ansvarlig for innholdet, bare koordineringen. Er det riktig forstått? spurte han.

– Ja, det er riktig forstått, bekreftet Larsen. Det må ligge en koordinering i forhold til hvilke typer tilbud som gis.

Hovedutvalget fikk saken til orientering. Våren 2027 skal kommunen legge fram en statusoppdatering – og da vil det vise seg om samordningen har flyttet noen av de 3.500 nærmere et norsktilbud.

Leserpanelet mener:

«Jeg mener at det er det offentlige som er ansvarlig for å tilrettelegge for norskopplæring, men det bør også kreves videre innsats fra innvandrere i å faktisk gjennomføre norskopplæring. Her kan frivillige organisasjoner bistå. I dag så er kravet B1, dette er alt for lavt nivå, det burde vart krav om videreutvikling av språklige ferdigheter ved varig opphold/ arbeidstillatelse. Dette spesielt med tanke på arbeid innen helse og omsorg.» Anonym