Fotballhall i Vestfossen kom for sent til idrettsplanen

Kommunestyret i Øvre Eiker vedtok 16. september enstemmig å sende revidert kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2027–2030 ut på høring. Planen er kommunens styringsverktøy for idrett, friluftsliv og folkehelse de neste fire årene, og den avgjør blant annet hvilke anlegg som kan få spillemidler. Samme kveld ble det kjent at to nye anleggsinitiativ i Vestfossen kom for sent til å bli fanget opp i planarbeidet.

Initiativene kom etter at saken var skrevet

Det var i behandlingen av tiltakspakken for Vestfossen samme kveld at Hans Kristian Sveaas (H) orienterte om lokale initiativ som ikke var kjent da saksdokumentene ble laget.

Initiativene omfatter blant annet dialog med Saxa Eiendom om en fotballhall, samt et nærmiljøanlegg med pumptrack ved Vestfossen skole som FAU står bak. Ingen av dem er omtalt i anleggsplanen som ble sendt på høring i samme møte.

Det har praktisk betydning. Saksframlegget slår fast at anlegg det søkes spillemidler til, må være innarbeidet i vedtatt anleggsplan. Anleggsplanen består av et årlig handlingsprogram med prioriterte anlegg og en langsiktig, uprioritert behovsliste.

Høringsrunden fram til 29. oktober er dermed anledningen for lokale krefter til å spille inn anlegg som ikke rakk fristen. Samme praksis følges av mange andre kommuner: Ås kommune opplyser for eksempel at et anlegg må være med i kommunens tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv for at det skal kunne søkes spillemidler til det.

Spillemidlene det er snakk om utgjør betydelige summer nasjonalt. Regjeringen bevilget i 2026 totalt 4 115 669 000 kroner i spillemidler til idrettsformål, noe som illustrerer hvorfor lokal planstatus har mye å si for om et anlegg som fotballhallen i Vestfossen kan bli prioritert i konkurranse med andre prosjekter.

Fra nybygg til vedlikehold

Revisjonen er en forenklet oppdatering av planen fra 2022–2026, med hovedvekt på kunnskapsgrunnlag, handlingsdel og anleggsplan. Kommunedirektøren peker på at anleggsdekningen allerede er styrket gjennom betydelige investeringer, og at utfordringsbildet nå «i større grad handler om deltakelse, inkludering og muligheten for å være fysisk aktiv i hverdagen».

Planen legger derfor større vekt på rehabilitering, sambruk og bedre utnyttelse av eksisterende anlegg framfor nye, større investeringer. Samtidig understreker kommunedirektøren at dette ikke innebærer «en nedprioritering av idrett og anleggsutvikling».

Planen bygger på tre hovedmål og fem satsingsområder, blant dem aktiv hele livet, samarbeid og samskaping og universell utforming. Temaplanen for friluftslivets ferdselsårer er ikke ferdig og kommer som egen sak senere.

Ingen endringsforslag underveis

Saken var innom ungdomsrådet, eldrerådet, rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser, mangfold- og integreringsutvalget og fire fagutvalg før kommunestyret. Ingen av organene endret kommunedirektørens innstilling, og i kommunestyret ble den vedtatt ordrett med 37 stemmer.

Etter høringsfristen 29. oktober skal innkomne uttalelser vurderes før planen legges fram til endelig politisk behandling.