Langt flere barn i tiltak i Øvre Eiker – nå skal kostnadene ned

Da kommunestyret i Øvre Eiker møttes 16. september, var det Høyres Emil Andreas Bellen Nordahl som satte tallene på bordet fra talerstolen. Tilstandsrapporten for barnevernet i 2025 ble tatt til orientering, vedtaket fulgte innstillingen ordrett, og 37 representanter stemte for.

Men bak det formelle vedtaket ligger en økonomisk sak med kjent tidsfrist: i løpet av høsten skal et eget barnevernprosjekt legge fram konkrete forslag til hvordan kostnadene i tjenesten kan tas ned.

Ressursbruken er fortsatt høy

I saksframlegget skriver kommunedirektøren at KOSTRA-tallene viser at tjenesten fortsatt har høy ressursbruk, og at dette i stor grad ser ut til å være drevet av et høyt antall bekymringsmeldinger, undersøkelser og mange barn i tiltak. Selve tallene står ikke i framlegget, men kom fram i debatten.

Ifølge Bufdirer det netto driftsutgifter – altså utgifter der statlige refusjoner for enslige mindreårige er trukket ut – som brukes som hovedindikator når kommuner sammenlignes, blant annet gjennom KOSTRA-nøkkeltall som netto driftsutgifter per barn i barnevernet og per barn med tiltak.

Nordahl viste til at meldingene i 2025 omhandlet 5,8 prosent av barna i kommunen, og at Øvre Eiker ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til sammenligning viser tall fra Bufdir at det nasjonalt i 2024 kom inn bekymringsmeldinger for i overkant av 45 800 barn i alderen 0–17 år, noe som utgjør rett under fire prosent av alle barn under 18 år – altså et klart lavere nivå enn i Øvre Eiker.

– Også andelen barn som mottar tiltak fra barnevernet er høy. 4,8 prosent i Øvre Eiker, mot 3,1 prosent på landsbasis, sa han fra talerstolen.

Han pekte også på arbeidsbelastningen for dem som jobber i tjenesten: mange meldinger gjelder vold i nære relasjoner, og noen saker er så alvorlige at undersøkelsen må startes samme dag. Nasjonalt går 76 prosent av bekymringsmeldingene videre til undersøkelse, og 34 prosent av undersøkelsene ender med tiltak fra barnevernet, ifølge Bufdir. Det illustrerer hvordan et høyt meldingsvolum også kan gi utslag i mange undersøkelser og tiltak – og dermed høyere kostnader.

Advarsel mot ensidig kuttfokus

I debatten kom det tydelige motforestillinger mot å gjøre økonomi til hovedsaken. Senterpartiets Magnus Weggesrud, som leder kontrollutvalget, gikk lengst i å problematisere kostnadsbildet.

– Rapporten viser dessuten at de høye kostnadene i stor grad skyldes at kommunen har mange barn og familier med behov for hjelp, ikke at tjenesten drives ineffektivt, sa han.

Han opplyste også at tjenesten nå igjen er fullt bemannet etter en periode med betydelig turnover og stort arbeidspress.

Kuttforslagene kommer i høst

Barnevernprosjektet er del av kommunens masterplan, og skal etter planen ferdigstilles i løpet av høsten 2026. Rapporten skal inneholde konkrete forslag til hvordan kostnadene kan tas ned, og hvilken langsiktig plan kommunen skal ha for utvikling av tjenesten.

Samtidig understreker kommunedirektøren at færre tiltak krever noe annet først: et bredere utvalg av hjelpetilbud på forebyggende nivå – en såkalt tiltaksvifte– og forsterket innsats allerede i barnehagen.

Ingen endringer i vedtaket

Rapporten var innom fem organer før kommunestyret: ungdomsrådet, mangfold- og integreringsutvalget, utvalg 2 Oppvekst, partssammensatt utvalg og formannskapet. Kommunestyret vedtok innstillingen uten tillegg eller endringer.

Først når barnevernprosjektets rapport foreligger, vil politikerne måtte ta stilling til hva som faktisk skal kuttes.