Tar biblioteket med ut i skogen: – Vi håper folk tør å prøve nye ting

Drammensbiblioteket ligger på Papirbredden. Bare navnet på området gir egentlig en ganske god inngang til høstens store arrangementsserie.

Bøker består fortsatt i stor grad av papir. Papiret kommer fra trær. Og skogen har gjennom tømmer, sagbruk og papirindustri hatt en sentral plass i Drammens historie.

Fra september til november skal derfor deler av bibliotekets program handle om nettopp skogen. Dette kommer fram i et intervju med litteraturformidler Andrea Regine Meyer ved Drammensbiblioteket i Drammenspodden 27. august 2026.

Arrangementsserien har fått navnet «Skogens bibliotek», og skal romme alt fra høytlesning og forfattersamtaler til soppturer, kunnskapsvandringer og foredrag om skogbruk og industrihistorie. Arrangementene foregår både inne på biblioteket og ute i skogen.

– Skogens bibliotek er en arrangementsserie med arrangementer som handler om skog på ulike måter, forteller Meyer.

Ville lage noe som kjennes lokalt

Ideen oppsto hos Meyer og en kollega ved biblioteket som arbeider med bærekraft. Begge er glad i skogen, men ambisjonen ble etter hvert større enn å lage noen enkeltstående arrangementer om natur.

De ønsket en felles ramme som både kunne kobles til Drammen og få forskjellige lokale miljøer til å møtes.

– Skog er jo noe felles for oss mennesker, men det er også noe som er ekstra viktig i Drammen med tanke på historien til byen, sier Meyer.

Den lokale historien får derfor god plass. Biblioteket samarbeider blant annet med historielag og Eiker arkiv om arrangementer som følger tømmeret fra skogsarbeid og hogst til Drammensvassdraget, treforedling og papirindustri. Naturvernforbundet Buskerud, Natur og Ungdom og Buskerud sopp- og nyttevekstforening er også blant samarbeidspartnerne.

Skog er ikke bare skog

Biblioteket har samtidig forsøkt å unngå å presentere skogen fra bare én synsvinkel. For skogen kan være rekreasjonsområde og naturopplevelse, men også arbeidsplass, råvare, industri, økosystem og litterær inspirasjon.

– Vi er kanskje opptatt av naturvern og den slags, men det er jo ulike syn på skog og ulike syn på hvordan man bruker skog, sier Meyer.

Hun peker blant annet på skillet mellom produksjonsskog og naturskog. Naturvernforbundet Buskerud skal ta med deltakere ut for å se nærmere på hva slags skog som faktisk finnes i Drammen – blant annet på en tur fra Landfalltjern til Kastanjesletta, der Martin Lindal fra foreningen forteller om nærskogen, ifølge Drammen kommunes egen omtale av programmet.

– Man får kanskje litt mer bevissthet om at skog ikke bare er skog, sier Meyer.

For Meyer handler skogen samtidig om noe langt mindre håndfast. Hun tror den for mange mennesker kan representere trygghet og et sted man søker seg til, samtidig som natur og naturmangfold oppleves som truet.

– Skogen kan ha potensialet og er jo også et sted hvor mennesker søker til. Og vi lever jo av skogen på mange måter, sier hun.

Vil sende bokormene til skogs

Et av målene er å nå mennesker som ikke nødvendigvis bruker biblioteket fra før. Derfor forlater også biblioteket selve bibliotekbygget.

Serien åpner 3. september med «LitteraTUR» ved Hamborgstrømpaviljongen, der bibliotekets formidlere tar med bøker ut i skogen til bokprat og høytlesning av skjønnlitteratur hvor skogen er sentral i teksten, ifølge programmet på Drammensbibliotekets nettsider.

Konseptet gjentas 15. oktober, da turen går fra biblioteket til Sjøboden ved Gulskogen, som huser en lokalhistorisk utstilling om Drammenselva og byens nærings- og kulturhistorie.

– Vi ønsker å bidra til at folk kommer seg ut og får gode opplevelser i naturen, sier litteraturformidler Ingrid F. Moen ved Drammensbiblioteket til Drammen kommune.

Meyer håper blandingen av litteratur og mer praktiske aktiviteter kan føre til at forskjellige publikumsgrupper oppdager noe nytt.

– Kanskje noen som egentlig bare vil lære om sopp, ser at Amalie Kasin Lerstang kommer til biblioteket og tester noe de ikke ville testet ellers. Eller noen som bare er bokormer, blir med ut i skogen. Det hadde også vært gøy, sier hun.

Fra Dag O. Hessen til Gro Dahle

Programmet retter seg mot både barn, ungdom og voksne.

Blant gjestene er biolog og forfatter Dag O. Hessen, som 22. september møter forfatter Mikkel Soya til en samtale om skogen og menneskets forhold til naturen, ifølge programmet. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og har mottatt Brageprisens hederspris for sitt forfatterskap, mens Soya er utdannet biologilektor og har skrevet for blant annet Aftenpostens A-magasinet, ifølge arrangementssiden.

Forfatterne Nora Aschim og Amalie Kasin Lerstang skal møtes til en egen samtale om skogen i litteraturen. Aschim har skrevet diktsamlingen «Norske skoger», mens Lerstang står bak romanen «Rikt er et folk som har skogen». Samtalen ledes av Meyer selv.

Aschim debuterte i 2017 med diktsamlingen «Unngå øyekontakt» og kommer fra Hamar. Lerstang debuterte i 2014 med romanen «Europa», som ga henne Tarjei Vesaas' debutantpris, ifølge arrangementssiden.

Barna får blant annet skriveverksted med forfatter Gro Dahle i høstferien, sopptur og teater.

Høsten avsluttes 22. november med Askeladden Friteaters forestilling «Jeg fant, jeg fant!», der Asbjørnsen og Moe, Askeladden, troll og andre kjente eventyrskikkelser dukker opp.

Naturfotografene Arne Nævra og Tom Schandy er også blant navnene på programmet.

Gratis skal senke terskelen

Felles for hele serien er at arrangementene er gratis. Prosjektet har fått støtte fra Bergesenstiftelsen, noe Meyer trekker fram som viktig for å kunne holde terskelen lav.

– Vi lever jo i en tid hvor mye er dyrt. Da er det kanskje en terskel for mange å komme på ting. Å ha et godt gratis tilbud i byen tror jeg er kjempeviktig, sier hun.

Hun mener gratisarrangementer også gjør det enklere å prøve noe man på forhånd ikke vet om man kommer til å like.

– Man trenger ikke å investere penger i det. Det tror jeg har mye å si.

Ikke ute etter de hardeste skogdebattene

Skogen er imidlertid ikke bare idyll, soppkurver og boklesing. Hvordan skogen skal forvaltes kan utløse sterke konflikter om blant annet hogst, naturvern, næringsinteresser og rovdyr.

Biblioteket har bevisst ikke lagt opp Skogens bibliotek som en serie med harde debattmøter. Jakt og ulvedebatt er blant temaene som ikke har fått egne programposter denne gangen.

Ett av foredragene kommer likevel tett på en reell konfliktlinje i skogforvaltningen. 7. oktober legger Martin Lindal fra Naturvernforbundet Buskerud fram hovedfunnene fra EcoForest-rapporten, om hvordan flatehogst påvirker biologisk mangfold, karbonlagring og økologiske prosesser i gammelskog over tid. Rapporten er utarbeidet av forskere fra blant annet Universitetet i Oslo, NMBU, NIBIO og NINA, i samarbeid med organisasjoner som Sabima, WWF, Norges Skogeierforbund og Norskog, ifølge arrangementssiden.

– Vi har valgt litt mildere arrangementer. Vi har ikke noen harde debattarrangementer, sier Meyer.

Ambisjonen har i større grad vært å gi publikum kunnskap og vekke interesse. Det betyr likevel ikke at uenigheten skal holdes utenfor døra.

– Når det blir et foredrag om hogst, er jo alle velkommen. Da blir det kanskje spørsmål i salen, og da kan debatt skje, sier hun.

Biblioteket har også et debattoppdrag

At et bibliotek diskuterer både naturvern og forvaltning av skogen er heller ikke så fremmed som det kanskje høres ut. Folkebibliotekloven slår fast at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Meyer mener derfor biblioteket absolutt kan være en arena også for politiske og kontroversielle spørsmål.

– Vi skal være en nøytral plass i byen hvor ulike organisasjoner også kan kontakte oss og ønske å ha ting her, sier hun.

Med Skogens bibliotek har de likevel valgt å prioritere aktiviteter hvor drammenserne kan delta mer direkte.

– Vi tror det er litt savn etter i vår tid. Å faktisk komme og bruke kroppen og hodet og lære, og være ute.

Håper kunnskapen sprer seg

Biblioteket har ikke lagt opp til noen omfattende måling av hva arrangementsserien faktisk fører til. Meyer beskriver målet om mer samtale, læring og fellesskap som mer en ambisjon enn noe biblioteket enkelt kan sette tall på.

Hun mener likevel at samarbeid med lokale organisasjoner allerede kan bidra til fellesskap – og at verdien av et arrangement ikke nødvendigvis avgjøres av hvor mange som møter opp.

– Om det så bare er tre personer som blir med på en kunnskapsvandring med Naturvernforbundet og lærer mer om skog, så kanskje de tre forteller det til tre andre. Det er bærekraft det at kunnskap blir spredd, sier hun.

Og kanskje er det nettopp slike ringvirkninger biblioteket håper å skape. At en sopplukker oppdager en roman. At en bokorm lærer forskjellen på naturskog og produksjonsskog. Eller at noen som vanligvis går alene i skogen møter andre med samme interesse.

Vil også endre synet på biblioteket

Når høsten er over, håper Meyer at drammenserne både har fått et litt annet blikk på skogen – og på hva et bibliotek kan være.

– Det er litt morsomt at biblioteket i Drammen ligger akkurat her på Papirbredden, hvor det også ble produsert papir før i tiden, sier Meyer.

Men bibliotekets rolle har forandret seg. Det handler ikke lenger bare om hyller med bøker. Det skal også være et sted for møter, læring, kultur og samtaler.

– Vi vil at folk skal være mer ute i skogen og finne gleden i sitt eget lokalmiljø. Og så ønsker vi at drammenserne får øynene opp for biblioteket som kulturarena og møteplass, sier hun.

– Kanskje noen tar opp en bok i høst som handler om skog, som de ikke hadde lest ellers. At vi kan være et trygt sted hvor man kan tørre å prøve nye ting. Det håper vi.