Søpla di hentes halvparten så ofte fra 2027 – og du får regningen hvis du ikke sorterer

Fra 1. oktober overtar RfD – Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS – selve avfallshentingen i Drammensregionen. Fram til nå har oppgaven vært satt ut til private aktører.

Beslutningen ble tatt i 2023, etter politisk behandling. RfD vurderte tre alternativer: en ny anbudskonkurranse, drift i egen regi, eller en kombinasjon av de to.

– Vi opplevde at konkurransesituasjonen i markedet for å levere den typen tjenester var veldig begrenset, at det var få tilbydere. Samtidig vurderte vi at det var mange fordeler ved å ta det i egen regi. Derfor ble det vår anbefaling, at vi skulle kjøre og hente avfallet selv, sier Håvard Vestnes Arntsen, kommunikasjonsrådgiver i RfD.

Et eksternt byrå vurderte kostnadsforskjellen mellom de to alternativene som liten.

– Så det er ikke økonomi som først og fremst er motivasjonen for at vi tar det i egen regi nå, forklarer Arntsen. I stedet handlet valget om kvalitet, fleksibilitet og risiko.

Arntsen trekker også fram en synergieffekt mellom gjenvinningsstasjonene og avfallshentingen, som RfD nå drifter under samme tak.

– Gjenvinningsstasjonene har høysesong om sommeren, mens avfallshentingen krever ekstra bemanning om vinteren. Vi ser at det på en måte utfyller hverandre, sier Arntsen.

Selskapet har også et strategisk mål om at renovasjonsgebyret i regionen skal ligge lavere enn landsgjennomsnittet.

Nye biler og kanskje ny hentedag

RfD har ansatt egne renovatører og kjøper inn nye biler til oppgaven: fire helelektriske renovasjonsbiler og 20 biler som går på biogass.

Renovatørene får en rolle som handler om mer enn selve hentingen, ifølge Arntsen.

– Det er en veldig sammensatt jobb, og ikke minst en veldig viktig jobb. Våre renovatører møter folk ute på rutene sine og snakker med dem. Mange har spørsmål om hvor de skal kaste ting. Vi har et mål om at renovatørene skal være kildesorteringsambassadører, som har god kontroll på hvor ting skal, sier Arntsen.

Biogassen kommer fra Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, samme sted som RfD leverer matavfallet fra husholdningene i regionen.

– Vi er veldig stolte av at vi kan si at renovasjonsbilene som går på biogass, kjører på matavfallet fra husholdningene i Drammensregionen, forteller Arntsen.

Mange husstander kan oppleve å få ny hentedag, fordi rutene legges om når RfD overtar driften selv.

– Det kommer av at vi må legge om rutene når vi overtar driften selv. Vi har et nytt utgangspunkt for hvor vi kjører fra, påpeker Arntsen.

Det nye utgangspunktet er RfDs nybygg på Mile i Mjøndalen, der hele organisasjonen samles under ett tak fra begynnelsen av september.

Informasjon om eventuelle endringer i hentedag kommer i RfD-appen og på nettsidene før overgangen. Før husstandene går over på sin nye faste hentedag, gjennomfører RfD såkalte mellomtømminger, slik at det ikke går for lang tid mellom to tømminger av samme avfallstype.

Hele organisasjonen samles på Mile

I begynnelsen av september flytter RfD inn i det nye drifts- og logistikkbygget på Mile i Mjøndalen.

– Vi gleder oss veldig til det. Det handler om at hele organisasjonen havner under ett og samme tak, sier Arntsen.

Både bygget og den nye bilparken er investeringer RfD skal bruke over lang tid.

– Det gir ikke store utslag i renovasjonsgebyret fra ett år til et annet, sier Arntsen.

Hvit lapp og RFID-brikke på dunken

De siste månedene har mange innbyggere lagt merke til en hvit lapp på avfallsbeholderen sin. Under kanten av beholderen sitter det også en RFID-brikke.

– Vi lagrer ikke noen informasjon på brikkene. Det ligger verken navn eller andre personopplysninger der, sier Arntsen.

Merkingen har skapt rykter om at RfD skal veie avfallet og fakturere for hver tømming. Det avkrefter RfD.

– RFID-merkingen handler ikke om at vi skal veie avfallet eller fakturere per tømming. Det er rett og slett bare en måte å gjøre det enklere for oss å følge opp henvendelser på, understreker Arntsen.

Dyrere med mye søppel

Fra 2027 kommer i tillegg en ny gebyrmodell. Den deles i to: et fast grunnbeløp alle betaler, og en variabel del som følger størrelsen på restavfallsbeholderen.

Jo mer restavfall en husstand har, desto større beholder trenger den. Og desto høyere blir gebyret.

Ifølge RfD er bakgrunnen at restavfall går til forbrenning. Den statlige avgiften på forbrenning har økt mye, og ventes å øke videre.

Samtidig kunne over halvparten av det som i dag havner i restavfallsbeholderne i Drammensregionen vært sortert ut og materialgjenvunnet, ifølge RfD.

– Grunnen til at det er restavfallet som får denne viktige rollen i gebyret, er at restavfallet går til forbrenning, eller energigjenvinning. Vi ser at avgiftene på forbrenning av avfall har økt mye, og vi tror også de vil fortsette å øke. Men det handler også om at veldig mye av det som går i restavfallsbeholderen, kunne vært sortert ut og gått til materialgjenvinning, forklarer Arntsen.

Frykter lukt fra sjeldnere henting

Med fire ukers intervall i stedet for to, har flere stilt spørsmål ved om det vil lukte mer i beholderne på varme dager, spesielt fra bleieavfall.

RfD mener imidlertid at luktrisikoen først og fremst er knyttet til matavfall, som fortsatt skal hentes hver annen uke.

– Hvis man har bleieavfall, tror jeg det er en viktig forutsetning at man kaster det i poser som er knyttet ordentlig igjen. Da skal det ikke bli noen utfordring utover det, sier Arntsen.

– Matavfallet vil fortsatt hentes hver annen uke, og det er kanskje den avfallstypen som har størst mulighet for å utvikle lukt. På to uker er det begrenset hvor mye det blir. Hvis man får matavfallet ut av restavfallet, har vi stor tro på at luktproblemene vil bli få, legger Arntsen til.

Fradrag for bleier

For husstander som må ha en større restavfallsbeholder på grunn av bleieavfall, innføres en egen fradragsordning. Den dekker deler av differansen opp til den nye beholderstørrelsen.

Fra neste år kan husstander med egne beholdere velge mellom fire størrelser: liten, middels, stor og ekstra stor. Størrelsen på beholderen avgjør hvor stor den variable delen av gebyret blir, mens hvor mye matavfall, plast eller papp man har, ikke påvirker prisen.

Kan du bare betale deg ut av sorteringen?

Et nærliggende spørsmål er om løsningen for mange rett og slett blir å kjøpe en stor beholder, og la restavfallet flyte, i stedet for å sortere.

– Litt av grunnen til at vi innfører den nye gebyrmodellen, er at vi tenker det er rettferdig at de som har mye restavfall og sorterer lite, også tar en større del av regningen. Det er egentlig regnestykket vi gjør om på, sier Arntsen.

Han er kjent med at RfD har blitt beskyldt for å bruke miljøargumenter som skalkeskjul for å øke inntektene.

– Noen har beskyldt oss for på en måte å gjennomføre en snikøkning av gebyret. Da er det viktig for oss å si at det ikke er det vi holder på med. Vi fordeler kostnadene på en annen måte, understreker han.

Men svaret på selve spørsmålet er ja: Du kan kjøpe deg fri fra kildesorteringen.

– Hvis man vil kjøpe seg ut av kildesortering, har man nå i hvert fall muligheten til det. Men vi håper flest mulig vil brette opp ermene og gå i gang med kildesorteringen for alvor, fordi det har så mange gode effekter, legger han til.

Frykter du at naboen kaster søppel i din dunk?

Når gebyret avhenger av størrelsen på restavfallsbeholderen, melder flere en bekymring: Blir noen fristet til å kvitte seg med søpla hos naboen i stedet?

Arntsen mener risikoen for dette er lav.

– Det er en vurdering vi har gjort, og vi har vurdert risikoen for det som veldig lav. Vi er ikke de første kommunene som gjennomfører disse endringene. Vi drar på erfaringer fra over 150 andre kommuner som har gjort lignende endringer, og vi ser at utfordringene der er veldig små, sier Arntsen.

Skulle noen likevel oppleve mye søppel i beholderen de ikke kjenner opphavet til, finnes det løsninger.

– Hvis man skulle oppleve at det kommer mye søppel i beholderne som man ikke aner hvor kommer fra, og man mistenker naboen, har vi løsninger for det. Det finnes låsbare beholdere, og det går an å ha andre former for adgangskontroll i avfallsrommet. Men jeg tror vi må ha litt tillit til naboen i første omgang, legger Arntsen til.

Samarbeid i borettslag og sameier

RfD har mange samarbeidsløsninger i regionen, fra to husstander som deler én avfallsløsning, til borettslag med flere hundre boenheter.

– Vi har veldig mange samarbeid i regionen vår, og samarbeidene varierer fra to husstander som samarbeider om en avfallsløsning, til flere hundre i store borettslag, sier Arntsen.

Å samarbeide om avfallsløsningen er plassbesparende, ifølge kommunikasjonsrådgiveren. Færre beholdere trengs når flere husstander går sammen.

Samarbeidsfradraget i renovasjonsgebyret videreføres i den nye ordningen. Men store samarbeid får ikke samme mulighet til individuelle tilpasninger som enkelthusstander.

– Borettslag eller store samarbeid vil ikke ha den samme muligheten til individuelle tilpasninger, fordi vi ikke har mulighet til å kontrollere hvem som kaster hva til enhver tid. Men borettslag og sameier vil også kunne skalere opp og ned i størrelse, ved å gange størrelsene med antall husstander i samarbeidet, forklarer Arntsen.

RfD oppfordrer samarbeidene til å gå sammen om kildesorteringen, og lover selv å bidra med veiledning.

– Vi bruker veldig mye tid nå på å reise rundt på befaringer i borettslag, og vi kommer til å bruke masse tid og ressurser på det framover også. Trenger man informasjonsmateriell, som sorteringsplakater og sorteringsguider, står vi klare med det, sier Arntsen.

Prisene for renovasjon for 2027 fastsettes av eierkommunene senere i år, og er ikke fastsatt. Derfor kan du ikke ennå sjekke ditt renovasjonsgebyr.

RfD kommer til å fortsette med samme renovasjonsgebyr i alle eierkommunene, ifølge Arntsen.