Prissjokk på bensinpumpa fra 1. september

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at diesel i juli kostet 20,25 kroner literen i snitt, mens bensin lå på 19,59 kroner. Legger man på avgiftene som nå er kuttet, ville prisene vært 24,51 kroner for diesel og 24 kroner for bensin, ifølge NAF.

Det er omtrent samme nivå som i mars i år, da pumpeprisene i perioder krøp opp mot 30 kroner literen.

Frykter prissjokk

– Vi er veldig bekymret for hva som skjer første september når avgiftskuttet opphører. Forbrukerne kan få prissjokk på pumpene hvis vi ikke ser en normalisering av prisene innen det, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Beregninger fra organisasjonen viser at en bilist med moderat forbruk kan ende opp med å betale rundt 1150 kroner ekstra i avgifter på bensin fra september og ut året. For diesel er tallet beregnet til rundt 940 kroner. Beregningen forutsetter en kjørelengde på 1000 kilometer i måneden.

– Disse tallene viser hvor viktig avgiftsfritaket er for å holde drivstoffprisene nede for forbrukerne, sier Handagard.

Venter på politikerne

Handagard mener det er for tidlig å konkludere med at prisnivået har normalisert seg før avgiften kommer tilbake.

– Det er for tidlig å si at prisnivået er normalisert. Hvis pumpeprisene fortsetter å øke, forventer vi at politikerne gjør nye tiltak raskt, sier hun.

Samtidig viser SSB-tallene at det samlede drivstoffsalget i juli falt 7,8 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, mens salget av bilbensin alene gikk ned 9,6 prosent. Avgiftskuttet ser dermed ikke ut til å ha fått nordmenn til å kjøre mer.

Transportnæringen rammes enda hardere

Det er ikke bare bilister som frykter 1. september. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) advarer om at avgiftsøkningen kommer midt i en periode med stigende dieselpriser, og mener tidspunktet er direkte uheldig for næringen.

Når avgiftskuttet fjernes, øker de samlede avgiftene på en liter autodiesel fra 3,09 til 6,70 kroner eksklusive moms. For en mellomstor transportbedrift med seks vogntog kan det bety nær 75.000 kroner mer i drivstoffavgifter hver måned.

Mange transportbedrifter opererer med marginer på bare 2–4 prosent, ifølge NLF. Diesel utgjør rundt 25 prosent av kostnadene ved en transporttjeneste, og prisøkningen fra juli til august alene tilsvarer en økning på 4,4 prosent i den samlede transportkostnaden.

– Når kostnadspresset allerede er på vei opp igjen, mener forbundet det er dårlig timing å samtidig legge flere avgifter på toppen, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

NLFs egen medlemsundersøkelse viser dessuten at transportørene har begrenset mulighet til å velte kostnadene over på kundene. Mens 48 prosent oppgir at private kontrakter dekker hele eller store deler av kostnadsøkningen, gjelder dette bare rundt 10 prosent av fylkeskommunale og statlige avtaler.

Gravråk mener timingen er spesielt vanskelig å forsvare fordi Høyre selv omtalte dagens prisnivå som en krise så sent som i april.

– Da avgiftsreduksjonen ble innført, var begrunnelsen at høye og uforutsigbare drivstoffpriser skapte problemer for næringslivet. Nå er prisene igjen på vei opp, samtidig som avgiftskuttene skal fjernes. Da mener vi det er naturlig å spørre om tidspunktet er riktig, påpeker han.

NLF krever at dagens avgiftslettelse videreføres ut 2026, og viser til at Sverige har valgt å beholde sitt avgiftskutt ut november. Inntil videre oppfordrer forbundet medlemsbedriftene til å dokumentere kostnadsøkningen med egen dieselkalkulator og ta initiativ til å reforhandle kontraktene med kundene sine.