Drammen-ordføreren gjør opp status etter snart tre år: – Vi har god kontroll, men ikke god økonomi

Etter kommunevalget i 2023 tok Kjell Arne Hermansen fra Høyre over ordførerkontoret etter Monica Myrvold Berg fra Arbeiderpartiet.

Snart tre år senere har han rukket å møte både politisk uro, en krevende kommuneøkonomi og en av de største brannene i Drammens nyere historie. Samtidig har han viet brudepar, deltatt på arrangementer over hele kommunen og mottatt priser på Drammens vegne.

Selv mener Hermansen at han var godt forberedt på rollen. Likevel ble arbeidsmengden større enn han hadde forestilt seg.

– Jeg tror aldri jeg har jobbet så mange fysiske timer noen gang i mitt liv som de tre årene her, sier Hermansen.

Før han ble ordfører, arbeidet han i finansbransjen. Han beskriver overgangen til politikken som en overgang fra lange tankeprosesser til en hverdag preget av møter, arrangementer og direkte kontakt med innbyggerne.

– Jeg tror aldri jeg har hatt flere timer ute med å møte mennesker, være med på lag og foreninger, ha møter og legge planer for kommunen. Men det viktigste er å være tilgjengelig for innbyggerne.

– Vi er ikke en egen rase

Hermansen mener det noen ganger oppstår en unødvendig avstand mellom politikerne og resten av befolkningen.

– Mange mener at vi er en egen rase, politikere. Men vi er innbyggere, og vi er opptatt av de samme tingene som alle innbyggere. Så må vi se helheten, og det er vår oppgave som politikere.

Ordførervervet har også gitt ham oppgaver han aldri så for seg da han startet yrkeskarrieren. Nylig viet han 13 par i Museumsparken ved Drammens Museum.

– Jeg kom inn i politikken i 2015 og trodde jeg skulle holde på med litt idrett og kultur. Så har det ene tatt det andre. I min tidlige yrkeskarriere hadde jeg verken tenkt at jeg skulle bli politiker, vie mennesker eller gjøre den typen oppgaver, forteller ordføreren.

Han omtaler det å få være øverste leder for det politiske systemet i Drammen som en ære.

– Ingen sak er for liten og ingen er for stor. Målet er å være tilgjengelig for innbyggerne i hele kommunen. Det er i hvert fall noe jeg har satt høyt på lista.

Rørt av samholdet etter storbrannen

Sommeren 2026 ble kontrastfylt for Drammen. Først samlet kommunen seg til folkefest under fotball-VM. Kort tid senere rammet storbrannen boligområdet på Stenseth i Krokstadelva.

Mer enn 1.200 mennesker måtte evakueres. Ifølge Hermansen oppholdt rundt 470 personer seg på evakueringssenteret som ble opprettet på et hotell.

Det sterkeste minnet fra tiden som ordfører er ikke én pris eller ett politisk vedtak. Det er måten innbyggerne stilte opp for de brannrammede på.

– Den medfølelsen som Drammen viste med dem som ble berørt, har rørt meg.

Hermansen understreker samtidig at situasjonen fortsatt er svært vanskelig for dem som mistet hjemmene og eiendelene sine.

– Det er trist for alle dem som har mistet alt de eier og er usikre på hvor de skal bo, og hvordan området blir. Det har jeg veldig stor respekt for, og vi skal gjøre alt vi kan for at det skal bli best mulig.

Han mener kommunens størrelse og beredskapsressurser var en klar fordel da krisen oppsto.

– Å lage et evakueringssenter på én time og fem minutter, med alle fagpersonene på plass på en fredag ettermiddag i fellesferien, viser at det er en ganske stor fordel å være en robust storkommune når denne typen hendelser skjer.

Lover åpenhet om det som kunne vært gjort bedre

Kommunens håndtering av brannen skal evalueres. På spørsmål fra HALLLO! om innbyggerne kan forvente åpenhet også om feil og svakheter, svarer Hermansen tydelig:

– Jeg har alltid vært for åpenhet og transparens. Hvis det er ting vi skulle ha gjort annerledes, synes jeg vi skal være veldig åpne om det. Vi skal også kunne skryte hvis vi har gjort en bra jobb.

Han mener det alltid vil oppstå det han omtaler som «knirk» under en så omfattende hendelse.

– Det må vi forbedre, slik at vi blir enda mer robuste hvis det skulle skje en ny stor hendelse i Drammen kommune. Det er alltid noe å lære av en hendelse.

– Det var mye armer og bein

Storbrannen er ikke det eneste Hermansen trekker fram når han blir spurt om krevende perioder. Han erkjenner at den politiske situasjonen i Drammen var urolig i starten av ordførerperioden.

– Det er ikke noe hemmelighet at det var litt mye armer og bein det første året som ordfører og i politikken i Drammen. Jeg er en del av det miljøet. Jeg synes vi er på en mye bedre plass nå, og det er jeg veldig fornøyd med, sier Hermansen.

Kommunestyret har 57 representanter fordelt på en rekke partier. Hermansen mener forskjellene ofte får mer oppmerksomhet enn sakene politikerne faktisk er enige om.

– Jeg tror vi har 57 representanter i kommunestyret som er opptatt av å skape det beste Drammen. Vi har forskjellige veivalg, men vi må også jobbe med å få fram at vi er enige om veldig mye. Det er veldig ofte fokus på det vi er uenige om.

Vil bevare identiteten i Mjøndalen og Svelvik

Sammenslåingen av Drammen, Nedre Eiker og Svelvik i 2020 skapte en kommune med store geografiske og kulturelle forskjeller. Hermansen har ikke noe mål om å viske ut de lokale identitetene.

– Jeg tror vi skal ta vare på egenarten i Svelvik, Mjøndalen, Solbergelva og Konnerud. Vi har ti kommunedeler, og alle har sin egenart og sin historie.

Han mener det er naturlig at mange fortsatt først og fremst omtaler seg som mjøndølinger, svelvikinger eller konnerudboere.

– Jeg har ikke noe behov for at en i Mjøndalen skal si at man er drammenser. Jeg tror det er viktig at Mjøndalen er Mjøndalen, Svelvik er Svelvik og Konnerud er Konnerud.

Samtidig mener han sammenslåingen har gitt tidligere Nedre Eiker tilgang til større ressurser. Han viser blant annet til oppgraderingen av Eknesbadet, den nye bandybanen på Vassenga, arbeidene ved Veiavangen skole og byggingen av Krokstad sykehjem.

– Jeg tror det er tydelige spor, i hvert fall fysisk, etter at det er brukt bra med ressurser på å ta igjen noe av etterslepet. En grunn til sammenslåingen var den pressede kommuneøkonomien i Nedre Eiker.

Hermansen mener den nye kommunen gradvis har blitt mer samlet.

– Jeg tror vi er mer Drammen kommune nå enn for tre år siden og fem år siden. Vi klarer å se hele kommunen, fra Berger til Steinberg. Samtidig er det viktig å bevare stoltheten over stedet der du bor.

Ingen skolenedleggelser i denne perioden

Skolestrukturen har vært blant de mest omstridte spørsmålene i Drammen-politikken. Steinberg skole har vært en av skolene som har blitt diskutert.

Hermansen viser til at kommunestyret har satt punktum for nye skolenedleggelser i inneværende periode.

– Et enstemmig kommunestyre har sagt at vi ikke skal legge ned noen skoler i denne perioden.

På lengre sikt mener han løsningen er å få flere innbyggere og barnefamilier til kommunen.

– Vi må jobbe hardt for å få til vekst, slik at vi får fylt opp skoleplassene. Det er ingenting som gleder meg mer enn at vi har masse barn og unge i Drammen kommune. Det er framtiden.

Mener ungdomshendelsene er kraftig redusert

Uønskede hendelser blant ungdom i Drammen sentrum var en av de første utfordringene Hermansen tok tak i som ordfører.

Han forteller at kommunen og politiet satte i gang en rekke tiltak, blant annet kameraovervåking på Strømsø torg, utvidede ungdomstilbud og flere sommerjobber.

– Det viktigste er at noen holder tak i dem som har de største utfordringene, hele døgnet på en måte. Det tror jeg var et av suksesskriteriene.

Hermansen mener tiltakene har virket.

– Vi har fått denne typen uønskede hendelser kraftig redusert fra 2024 og fram til i dag. Det skal være trygt å bevege seg i Drammen sentrum, og det skal være trygt å vokse opp i Drammen. Det er bunnplanken i samfunnet vårt.

– God kontroll, men ikke god økonomi

Kommunens økonomi er fremdeles stram. Hermansen beskriver Drammen som en kommune som historisk har hatt lave inntekter, men som samtidig har vært opptatt av økonomisk styring.

– Det er veldig viktig å ha orden på lommeboka. Da kan du gjøre de riktige beslutningene og ikke bare det du må gjøre.

Han mener kommunen nå har bedre kontroll, men advarer mot å tolke det som om Drammen har god råd.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått god kontroll på kommuneøkonomien. Vi har god kontroll, men ikke god økonomi.

Samtidig viser han til en omfattende investeringsplan. Krokstad sykehjem og arbeidene ved Veiavangen er allerede i gang. Hermansen trekker også fram behovet for tiltak ved Svelvik sykehjem og et løft for Tømmerås skole.

Avventer bompengeutredning

Spørsmålet om bompenger har fulgt Drammen-politikken gjennom store deler av perioden.

Hermansen viser til at kommunen er pålagt av staten å utrede brukerfinansiering dersom Drammensområdet skal kunne forhandle om en byvekstavtale. Resultatet av utredningen er ventet i oktober.

Han vil ikke konkludere før alternativene og konsekvensene er kjent.

– Som Høyre-mann vil jeg alltid se hva som kommer på bordet før jeg mener noe som helst. Bompenger er en utgift for innbyggerne, og vi er opptatt av å holde utgiftene lave. Så må vi se hva fordelene eventuelt er, og hva staten kan bidra med.

Hermansen mener politikerne må være villige til å se lenger enn fram til neste valg.

– Vi må vite mest mulig fakta, og så skal vi ta de riktige beslutningene med en horisont som ikke går til hvert valg, men på lang sikt. Vi som er politikere nå, må også kunne ta riktige valg for de neste 40 årene.

Håper å bli husket som tilgjengelig

Om Kjell Arne Hermansen får fortsette som ordfører etter valget i 2027, er ennå ikke avgjort. Når han en gang forlater kontoret med utsikt over Bragernes torg, håper han først og fremst å bli husket for måten han fylte rollen på.

– Jeg håper folk kan huske meg som engasjert, at jeg så alle i kommunen, at jeg var tilgjengelig og tok det ansvaret som ligger i å være ordfører for alle.

Når han skal beskrive hva Drammen trenger for å lykkes, vender han tilbake til et bilde han har brukt mange ganger: et tau.

– Når politikken, administrasjonen, innbyggerne, lag og foreninger og næringslivet trekker i samme retning, får vi til veldig mye. Vi må være på samme ende av tauet og dra i riktig retning sammen, avslutter ordfører Kjell Arne Hermansen.