Elev-PC-en doblet i pris: Buskerud mangler 40 millioner

En vanlig elev-PC i Buskerud fylkeskommune har gått fra 4 988 kroner ved inngangen til 2026 til 10 250 kroner i tredje og fjerde kvartal. Det er en økning på over 100 prosent i løpet av ett år, og prishoppet er bare ett av flere på IKT-området som fylkesordfører Tore Opdal Hansen nå tar opp i et blogginnlegg.

Hansen anslår at den samlede merkostnaden på IKT-området for Buskerud fylkeskommune i 2026 ligger mellom 35 og 40 millioner kroner. Fylkeskommunen kompenseres imidlertid kun for en prisvekst på 4,4 prosent gjennom det statlige inntektssystemet, noe fylkesordføreren mener ikke reflekterer den faktiske kostnadsutviklingen.

Elevene må ha digitale arbeidsverktøy. Det kan ikke velges bort, men kostnadsøkningen er langt fra dekket innenfor fylkeskommunenes rammer, ifølge fylkesordføreren.

«Fylkeskommunene har i praksis ikke noe valg», skriver Tore Opdal Hansen i brevet til KS.

Lisenser og sikkerhet trekker opp

Det er ikke bare selve maskinene som koster mer. Også programvarelisenser blir dyrere etter hvert som stadig flere KI-funksjoner bygges inn i pakkene, uten at kundene har mulighet til å velge dem bort. For skolene i Buskerud betyr det at regningen for verktøyene elevene bruker i timene vokser, uten at det følger friske penger med.

I tillegg kommer merkostnader knyttet til nasjonale digitaliseringsprosjekter som Vigo og digitaliseringen av den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkeskommunene har i praksis ikke noe valg om å ta i bruk disse løsningene, ettersom de gamle systemene fases ut.

Fylkeskommunen kan heller ikke spare penger ved å nedprioritere informasjonssikkerhet. Med daglige angrepsforsøk mot den digitale infrastrukturen kreves det tvert imot mer ressurser til overvåking, beredskap, sikkerhetskopiering, brannmurer og kryptering.

Hansen peker på internasjonale markedsforhold som en hovedårsak til prisveksten, deriblant den kraftige veksten innen kunstig intelligens og datasentre. Når etterspørselen etter maskinvare, minne og lagringskapasitet øker samtidig som produksjonen dreies mot servere og datasentre, slår det direkte ut i prisene kommuner og fylkeskommuner må betale.

Ber KS løfte saken nasjonalt

Saken ble tatt opp da fylkesordførerne møtte KS 23. september. I etterkant sendte Hansen et brev til KS-styreleder Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS Buskerud Heidi Granli og stortingsrepresentantene fra Buskerud, med kopi til ordførerne og fylkesutvalget i Buskerud.

Gapet mellom kompensasjonen og de reelle kostnadsøkningene fører i realiteten til mindre penger til skole, samferdsel, tannhelse og andre tjenester, ifølge fylkesordføreren. På nettstedet toreopdalhansen.no trekker han paralleller til samferdselssektoren. Også der har ekstraordinær kostnadsvekst på energi, drivstoff, materiell og entreprenørtjenester tidligere gått udekket gjennom rammefinansieringen.

Problemet er ikke unikt for Buskerud. Ifølge presentasjonen som er sendt til KS vil tilsvarende tiltak også bli nødvendige i Akershus og Østfold.

Hansen ber nå KS kartlegge omfanget av problemet og løfte det overfor regjeringen. Han oppfordrer samtidig stortingsrepresentantene fra Buskerud til å ta hensyn til denne utviklingen i det videre arbeidet med kommuneøkonomien og statsbudsjettet.

For elevene på skolene i Buskerud er det maskinen på pulten som er utgangspunktet. Når PC-en koster dobbelt så mye og bare 4,4 prosent av prisveksten dekkes, må resten hentes et sted, og da blir det mindre igjen til skole, samferdsel og tannhelse.